Servicebuprosjektet - Bærekraftige pilegrimsbuer

Pilegrimsleden - St.Olavsvegene til Trondheim er et nettverk av merkede pilegrimsleder som ender ved Nidarosdomen i Trondheim. Ved oppstart av prosjektet i 2019, viste statistikken at rundt 70% av pilegrimene som kom til Trondheim kom via Gudbrandsdalsleden, og i 2018 ble det registrert vandrere fra mer enn 30 forskjellige land.

I tillegg til langvandrende pilegrimer som ender opp i Trondheim, ser vi en utstrakt lokal og regional bruk av pilegrimsleden. Skoleklasser, konfirmantgrupper, historielag, mosjonister, turlag, vennegjenger, innvandrergrupper og andre vandrere har glede og nytte av pilegrimsleden som tursti.

Med den varierte bruken av pilegrimsleden er den både et nasjonalt og internasjonalt kulturhistorisk reiselivsprodukt, en arena for refleksjon og «den indre reisen» og et godt tilrettelagt og lett tilgjengelig folkehelsetilbud.

Vi ønsker å legge til rette for gode opplevelser for alle som går på pilegrimsleden. De siste 8 årene har vi sett en gjennomsnittlig stigning i antall vandrere på rundt 20 % pr år. Den økte trafikken på leden fordrer god infrastruktur, ikke bare for å gi gode opplevelser til de vandrende, men også for å skåne miljøet mest mulig.

Vi er opptatt av å utvikle pilegrimsleden som en bærekraftig og miljøvennlig vandringsled. I dette prosjektet har vi derfor fokusert på å utvikle og sette opp bærekraftige og innovative Pilegrimsbuer langs Gudbrandsdalsleden. Etter endt prosjekt, skal vi også sitte igjen med en mal og en fremgansgsmåte som muliggjør og forenkler oppsett av flere Pilegrimsbuer, også langs våre andre pilegrimsleder. Buene skal blant annet gi vandrerne tilgang på rent vann, toalettfasiliteter, informasjon samt mulighet til å lade mobil/GPS.

Gjennom utviklingsfasen av prosjektet har det vært viktig å tilrettelegge for at Pilegrimsbuene skal plasseres i ulike typer terreng og passe inn i det varierte landskapet vi finner langs leden. De skal kunne stå i øde områder uten tilgang til kommunalt vann eller strøm og vi har derfor jobbet for å finne innovative og bærekraftige løsninger på teknologi og design.

Vi har også hatt et ønske om å oppnå gode synergieffekter av prosjektet. Som første del av utviklingsfasen, for å inspirere og inkludere den yngre generasjonen inn i pilegrims-arbeidet, inviterte vi derfor arkitekt- og designstudenter til en idékonkurranse, hvor de kunne komme med forslag til innovativ og bærekraftig design og løsninger.

Håpet var å få inn bidrag som kunne skape en kobling mellom pilegrimstradisjon og moderne menneskers behov og kultur, teknologi, ny arkitektur og norske byggematerialer. Vi hadde en spennende og dyktig jury med oss, med både representanter innen arkitektur, landskapsarkitektur, reiseliv, industriell design, samt kultur og friluftsliv. De hadde gode innspill og gjorde en grundig, fagmessig evaluering av hvert enkelt bidrag.

Etter konkurransen satt vi igjen med tre flotte forslag med ulike kvaliteter som vi har brukt som inspirasjon i vårt videre arbeid. Det endelige resultatet er tegnet av sivilarkitekt Marie Louise Anker som jobber i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider som fagdirektør for kulturminneforvaltning.

Et av de tre beste forslagene i konkurransen benyttet stein som byggemateriale. Dette inspirerte oss til å legge inn et kursopplegg i tørrmuring som en del av oppsettet av bua. Dette er tenkt som en ekstra bonus for lokalmiljøet ved at prosjektet deler nyttig kunnskap om dette tradisjonshåndverket. Første kurs er nå gjennomført og det ga mersmak.

Resten av bua blir bygget i lokalt og kortreist treverk, et fornybart og miljøvennlig byggemateriale.

På taket blir det en innovativ vri på det tradisjonelle torv-taket, i form av sedum-matter. Disse vil inneholde planter i bergknapp-familien som man finner i hele norge. Plantene er hardføre sukkulenter og klarer seg i et tynt lag med substrat, noe som gjør taket mye lettere enn et tradisjonelt grønt tak. Dette gir også ugress og andre planter dårlige vekstvilkår, noe som gir et enklere vedlikehold.