Nasjonalt pilegrimssenter

Nasjonalt pilegrimssenter har via Norges miljø- og biovitenskaplige universitet fått utarbeidet en Bærekraftanalyse på Pilegrimsleden.

Masteroppgave NMBU Baerekraftig utvikling av Pilegrimsleden Mattias Jansson 2021

Denne er utarbeidet som en selvstendig, objektiv masteroppgave men funn og resultater, samt anbefalinger kan være relevante også for andre pilegrimsleder.

Spørsmål kan rettes til mattias.jansson@pilegrimsleden.no

Summeringen kan leses her:

Sammendrag "Bærekraftig utvikling av Pilegrimsleden"

Interessen for pilegrimsvandring og bruken av pilegrimsleder har hatt en stor oppblomstring i de seneste årene både i Norge og i utlandet. Det økende antallet pilegrimer bl.a. i Spania har krevd utvikling av strategier og planverk for å ivareta bærekraften i disse områdene. Langs Pilegrimsleden til Trondheim har antallet pilegrimer hatt en årlig økning på omtrent 20 %, og da leden går gjennom sårbar natur og tett på kulturlandskap, øker behovet for undersøkelser som belyser utfordringer og muligheter for en videre bærekraftig bruk av leden også her.

Denne masteroppgaven undersøker hvilke typer av situasjoner og bruksmåter som påvirker bærekraften på St. Olavsvegen «Gudbrandsdalsleden» mellom Oslo og Trondheim. Dette inkluderer påvirkning på natur- og kulturmiljøet, holdninger til infrastruktur, bærekraftige tiltak og miljøsertifiseringer relatert til UNWTOs strategi for bærekraftig turisme. To undersøkelser gjennomføres for å belyse disse spørsmålene og besvarer fire problemstillinger som omhandler disse temaene. Datagrunnlaget baserer seg på en kvantitativ undersøkelse av vandrere på Pilegrimsleden, samt en kvalitativ undersøkelse med ti aktører knyttet til leden. Resultatene fra den kvantitative undersøkelsen viser at det mest viktigste for pilegrimsvandrerne er naturopplevelser og et ønske om å få gå i ro og fred. De 120 respondentene vandrer i gjennomsnitt 16 dager, de fremstår som lite puristiske og uttrykker preferanser av god infrastruktur med god skilting, merkede stier klopplegging og rasteplasser, samtidig som de viser positive holdninger til bærekraftarbeid og miljøsertifiseringer. Statistiske analyser viser at svarene fra norske og utenlandske pilegrimer i stor grad er sammenfallende, men at de utenlandske pilegrimene oftere ønsker «å gå alene», «gå milevis uten å møte andre» samt i større grad mener at det var vanskelig å være miljøvennlig langs leden. Den kvalitative undersøkelsen avdekker synspunkter på at pilegrimsvandring i utgangspunktet er positivt for regionene der leden passerer men at det også kan bidra til negativ påvirkning av natur- og kulturmiljøet knyttet til telting, erosjon på stier fra vann og ujevnhet på sentral infrastruktur. Informantene ønsker derfor et større fokus på informasjonsarbeid for å styrke bærekraftsituasjonen langs leden, samt infrastruktur som viser større hensyn til eksisterende kulturlandskap.

Oppgaven diskuterer utfordringer som omhandler prissetting, vertskapsrollen, mangel på søppel og toalettfasiliteter samt utfordringer med allemannsretten. Oppgaven konkluderer med- og anbefaler utvikling og tiltak innen områdene infrastruktur, informasjonsarbeid og kanalisering. Den oppfordrer videre til økt nettverksbygging samt en større bruk av miljøsertifiseringsordninger.

Nøkkelord-, bærekraftig utvikling, infrastruktur, miljøsertifisering, Pilegrimsleden, St. Olavsvegene til Trondheim, turstier.