Nasjonalt pilegrimssenter

Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) har overordnet ansvar for den statlige pilegrimssatsningen, herunder koordinering av oppgaver og ressursbruk. Pilegrimsarbeidet skal bidra til verdiskapning og positiv utvikling langs St. Olavsveiene til Trondheim. Det skal ha en tydelig kirkelig forankring, og samtidig være åpen og inkluderende for mennesker med ulik tro, kultur og tradisjon.

NPS skal forvalte og fremme kulturarven Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim som et bærekraftig og miljøvennlig opplevelsestilbud, forankret i den europeiske pilegrimstradisjonen. NPS skal arbeide for at Pilegrimsleden blir en attraktiv og foretrukket pilegrimsled i Europa.

Dette vil gi dagens og morgendagens pilegrimer mulighet til en annerledes og miljøvennlig reise, i norsk natur og kulturlandskap, langs historiske ruter med dype røtter og tradisjoner, et steg ut av travelheten og inn i sakte tid, et sted for refleksjon og søken.

Vår visjon er En reise som berører.

Dette er våre viktigste virkemidler for å nå målene:

- Godt merkede leder med god infrastruktur.
- Tilstrekkelig overnattingskapasitet med en kontrollert vekst som tilpasses årlige besøkstall.
- Åpne kirker og god formidling av kulturminner langs leden.
- Gode system for kartlegging av trafikk og aktivitet.
- Godt samarbeid og rolleavklaring med de ulike interessentene og aktørene knyttet til pilegrimsarbeidet.
- Lokal og regional forankring og eierskap til arbeidet.
- Tydelig og god kommunikasjon.
- Tydelig internasjonal profil og tilhørighet bl.a. gjennom videreutvikling av statusen som Europeisk Kulturrute.
- Videreutvikling av det nordiske samarbeidet og nettverket av St Olavsveger.

Langtidsplan 2020 - 2037

I 2019 ble det lansert en Langtidsplan for pilegrimsatsningen, på bestilling fra kulturdepartementet. Planen bygger på den statlige pilegrimsstrategien fra 2012, men med tydeligere konkretisering og anbefalinger rundt mål, organisering og finansiering - i tillegg til en utfyllende beskrivelse av nå-situasjonen.

Langtidsplanen er den statlige pilegrimsatsningens viktigste styringsverktøy.

Last ned planen her: Langtidsplan for pilegrimssatsning

Statlig pilegrimsstrategi 2012

Den opprinnelige “Strategi for pilegrimssatsing” ble fastsatt i 2012 av Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kulturdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Strategiens viktigste føringer var at pilegrimssatsingen skal innrettes slik at den bidrar til å oppfylle sentrale målsettinger på en rekke samfunnsområder, oppsummert under overskriftene miljø, kirke, næring og kultur. I tillegg skal satsningen ivaretas og videreutvikles med basis i et bredt eierskap og en bred
faglig tilnærming.

Videre vekter strategien følgende veivalg: Det skal være en tydelig kulturminne-, natur- og landskapsfaglig forankring av trasevalg og vedlikehold av pilegrimsleden, satsningen skal støtte opp om bærekraftig reiseliv, den skal ha en kirkelig forankring og samtidig en åpenhet for ulike interesser og motivasjoner, samt hovedfokus på de godkjente pilegrimsledene som har Nidaros som mål og være forankret i olavsarven.

De overordnede strategiske veivalgene ligger fortsatt til grunn i dag, selv om enkelte momenter i strategien er å betrakte som faktuelt utdatert.

Strategi for pilegrimssatsing 2012

Vedlegg 1, 2 og 3 til strategi for pilegrimssatsing 2012

En sentral del av den statlige pilegrimssatsningen er de regionale pilegrimssentrene. Der det nasjonale senteret har overordnet ansvar for koordinering og prioritering av ressursbruk og oppgaver, skal de regionale sentrene være bindeleddet mellom aktørene i hver sine regioner, og være det operative leddet på Pilegrimsleden. Sentrene er organisert som egne virksomheter eller avdelinger i annen etablert virksomhet, og mottar statlig tilskudd som del av sin finansiering.

Sentrene samarbeider aktivt med kommuner, fylkeskommuner, reiselivs- og næringsaktører, menigheter av ulike konfesjoner, frivillige organisasjoner, grunneiere og kulturinstitusjoner innenfor regionen. Å følge opp merking og skjøtsel, samt oppfølging og videreutvikling av nettverket av små og store næringsaktører, er en kjerneoppgave.

Sentrene skal også veilede og informere om leden og ferdsel i sin region.

Les mer om alle de 12 regionale sentrene på oversiktssiden: Regionale pilegrimssentre

Last ned statistikk 2023

Last ned statistikk 2022

Last ned statistikk 2021

Last ned statistikk 2020

Last ned statistikk 2019

Last ned statistikk 2018

Statistikken for 2024 er under utarbeidelse.

Merkehåndbok

Merkesystem

Praktisk veileder for merkearbeid ute i felt

Grunneieravtale - Avtale om tilrettelegging og merking av pilegrimsleden

Nasjonalt pilegrimssenter har via Norges miljø- og biovitenskaplige universitet fått utarbeidet en Bærekraftanalyse på Pilegrimsleden.

Masteroppgave NMBU Baerekraftig utvikling av Pilegrimsleden Mattias Jansson 2021

Denne er utarbeidet som en selvstendig, objektiv masteroppgave men funn og resultater, samt anbefalinger kan være relevante også for andre pilegrimsleder.

Spørsmål kan rettes til mattias.jansson@pilegrimsleden.no

Summeringen kan leses her:

Sammendrag "Bærekraftig utvikling av Pilegrimsleden"

Interessen for pilegrimsvandring og bruken av pilegrimsleder har hatt en stor oppblomstring i de seneste årene både i Norge og i utlandet. Det økende antallet pilegrimer bl.a. i Spania har krevd utvikling av strategier og planverk for å ivareta bærekraften i disse områdene. Langs Pilegrimsleden til Trondheim har antallet pilegrimer hatt en årlig økning på omtrent 20 %, og da leden går gjennom sårbar natur og tett på kulturlandskap, øker behovet for undersøkelser som belyser utfordringer og muligheter for en videre bærekraftig bruk av leden også her.

Denne masteroppgaven undersøker hvilke typer av situasjoner og bruksmåter som påvirker bærekraften på St. Olavsvegen «Gudbrandsdalsleden» mellom Oslo og Trondheim. Dette inkluderer påvirkning på natur- og kulturmiljøet, holdninger til infrastruktur, bærekraftige tiltak og miljøsertifiseringer relatert til UNWTOs strategi for bærekraftig turisme. To undersøkelser gjennomføres for å belyse disse spørsmålene og besvarer fire problemstillinger som omhandler disse temaene. Datagrunnlaget baserer seg på en kvantitativ undersøkelse av vandrere på Pilegrimsleden, samt en kvalitativ undersøkelse med ti aktører knyttet til leden. Resultatene fra den kvantitative undersøkelsen viser at det mest viktigste for pilegrimsvandrerne er naturopplevelser og et ønske om å få gå i ro og fred. De 120 respondentene vandrer i gjennomsnitt 16 dager, de fremstår som lite puristiske og uttrykker preferanser av god infrastruktur med god skilting, merkede stier klopplegging og rasteplasser, samtidig som de viser positive holdninger til bærekraftarbeid og miljøsertifiseringer. Statistiske analyser viser at svarene fra norske og utenlandske pilegrimer i stor grad er sammenfallende, men at de utenlandske pilegrimene oftere ønsker «å gå alene», «gå milevis uten å møte andre» samt i større grad mener at det var vanskelig å være miljøvennlig langs leden. Den kvalitative undersøkelsen avdekker synspunkter på at pilegrimsvandring i utgangspunktet er positivt for regionene der leden passerer men at det også kan bidra til negativ påvirkning av natur- og kulturmiljøet knyttet til telting, erosjon på stier fra vann og ujevnhet på sentral infrastruktur. Informantene ønsker derfor et større fokus på informasjonsarbeid for å styrke bærekraftsituasjonen langs leden, samt infrastruktur som viser større hensyn til eksisterende kulturlandskap.

Oppgaven diskuterer utfordringer som omhandler prissetting, vertskapsrollen, mangel på søppel og toalettfasiliteter samt utfordringer med allemannsretten. Oppgaven konkluderer med- og anbefaler utvikling og tiltak innen områdene infrastruktur, informasjonsarbeid og kanalisering. Den oppfordrer videre til økt nettverksbygging samt en større bruk av miljøsertifiseringsordninger.

Nøkkelord-, bærekraftig utvikling, infrastruktur, miljøsertifisering, Pilegrimsleden, St. Olavsvegene til Trondheim, turstier.