Tune kirke

Gjennom hele jernalderen og middelalderen var Tune en av de mektigste plassene på Østlandet.
Den første kirken på toppen av raet ble trolig reist tidlig på 1100-tallet, for da nevnes den i Borgartingloven som en av seks fylkeskirker i Viken/Viki

I 1627 dukket det opp en avlang sten med en tosidig inskripsjon opp i kirkegårsdmuren.
Det viste seg til å være en av de lengste kjente runeinnskriftene i landet. Det svært sjeldne minnesmerket som ble reist over høvdingen Vodurid en gang mellom 200 og 450 e.kr. har senere blitt omtalt som Tunesteinen.

Tune kirke ble reist i 1863, men Tune har vært kirkested siden tidlig middelalder. Middelalderkirken ble revet, og materialene brukt til å bygge ny kirke på samme fundament.

Dagens kirke er den tredje kirken på samme sted. I 1908 brant nemlig kirken nesten ned til grunnen. Den ble gjenreist allerede året etter, i 1909. Lite er derfor igjen av middelalderkirkens materialer, bortsett fra altertavlen.
Den ble fjernet og knust i flere deler, trolig under reformasjonen. To av delene ble gjenfunnet på hver sin gård i Tune, en av stenene skal til og med ha blitt brukt som dørhelle på dassen til på Lekvold gård!
Man vet ikke hvor de andre delene er, men de to dannet halvparten av altertavlen, den andre halvparten ble støpt i betong og kan i dag sees på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg - i Olavskapellet fra 1930. Her finner man også gapestokken fra Tune kirke ca. 1609 (?)

Døpefonten fra 1858 kan man finne i Universitetets Oldtidsamling i Oslo.