Tjølling kirke

Tjølling kirke ble bygget i mur en gang på 1100-tallet. Byggeåret er ukjent, men man antar omkring år 1150. Kirken er viet til St. Mikael og Sta. Maria. Det foreligger et brev fra 1459 som omtaler Sta. Sunnivas kirke i Tjølling, men det finnes ikke andre kilder som sier noe mer om dette.

Kirken var opprinnelig bygget som en basilika, med søyler og sideganger. Etter at kirken ble skadet av et jordskjelv i 1759, ble kirken revet nesten helt ned og gjenoppbygget i årene 1762-1767. Ikke som en basilika, men som en langkirke med alt under ett tak. Kirken ble gjenreist med samme størrelse og omriss som middelalderkirken hadde. Tjølling kirke er veldig stor til middelalderkirke å være. Årsaken kan være at Tjøllingvollen var tingsted i gammel tid. Kirken er restaurert flere ganger. Av inventaret kan nevnes et dåpshus i rokokko-stil og en lysekrone fra Nøstetangen.

Kirken og kirkegården er automatisk fredet etter loven om kulturminner.

Dette er en kirke for hele bygda som har vært besøkt i mangfoldige generasjoner både i glede og i sorg. Tjøllingvollen er også plassen for det gamle tingstedet Ϸjođalyng. Dette kan ha vært det lokale herađsting, tingstedet for de frie bøndene i et bygdelag i førkristen tid. På Lunde er det funnet 745 kokegroper som vitner om store tingsamlinger og andre viktige samlinger av folk gjennom 1000 år i eldre jernalder, før vikingtid.

Øst for kirken ligger den ærverdige prestegården med tilhørende bygninger fra 1805. Den opprinnelige presteboligen brant ned i 1376, den ble da bygget opp igjen på et annet sted og senere flyttet tilbake til den opprinnelige prestegårdsplassen.

Deler av prestegården disponeres i dag av Tjølling historielag.