Stavkirka i Singsås

Stavkirka er et fint stoppested for pilegrimer, og kan også tilby ly og tak over hodet skulle det være nødvendig.

Overnatting

I tillegg er det overnattingsmulighet i redskapshus, like ovenfor stavkirka og milesteinen. Her finnes det to madrasser. Kontakt Egil Myhre (+47 957 51 406) egil.myhre@gauldalen.no

Singsås gamle kirkegård
Den gamle kirkegården på Singsås er et av de eldste kulturminnene i Gauldalen. Her har det kanskje vært kirke i 800 år. Og før den tid sto nok hovet her. Det vitner omkringliggende gravhauger om. Tusener av våre forgjengere har fått sitt siste hvilested her. Helt frem til 1884 da den nye kirka på Forsethmoen ble tatt i bruk og gammelkirka revet. 20 år senere sto kirkegården i fare for å bli til beitemark. Fjerning av den gamle steinmuren var allerede begynt. Og det så ut til å gå her som de fleste andre steder. At næring eller bygging skulle fjerne den historiske plassen for godt.

Men heldigvis så fremsynte menn stedets kulturhistoriske verdi. Singsås kommunestyre vedtok at kirkegården skulle fredes i 1910. Og en plan for inngjerding, beplantning og skjøtsel ble utarbeidet av amtsgartner Fossum i 1911. Dette ble bare delvis gjennomført. I 1912 reiste Singsås kommune en minnestein om legatgiver sorenskriver Randulf over familiens gravkammer som var under koret på gammelkirka.

Opp gjennom de hundre år som har gått siden har gammekirkegården hatt skiftende grader av vedlikehold. Det har som nevnt også vert ønsker om bygg. Som Chr. Lodgaard skriver i Singsåsboka: «Det var helt riktig at en ny kirke ble oppført i midtpunktet av bygda, men den gamle og ærverdige tjærebredde kirken, hvor kor og sakristi hadde vært stavkirke til i 1684, burde ha stått som et storartet kulturminne».

Singsås stavkirke
Hundre år etter kommunestyrets fredningsvedtak skjede noe som kan synes som en styrt tilfeldighet. Per Sigmund Nordløkken var på en MC tur i lag med kammerater da de på hjemturen svingte innom den bygningshistoriske parken ved Hjerleid på Dovre. Han ville se stavkirka som han viste var oppført som et ledd i et kurs for fagfolk. Dette var en kopi av Haltdalen stavkirke på Sverresborg i 9/10 størrelse. Stavkirka var oppført i utsøkte materialer og med gamle håndverksteknikker. I det de skulle til å dra fra parken kom det en kar og slo opp en plakat om at kirka var til salgs for høystbydende over 300.000. Da slo tanken ned i Per Sigmund: «Denne kirka skal opp på Singsås gamle kirkegård». Han dro sporenstreks til Hjerleid og meldte seg som kjøper. I ettertid kan en undre seg på om slikt skjer tilfeldig. Bare noen sekunder tidligere avreise og plakaten om salg hadde forblitt ukjent og kirka sannsynligvis havnet et helt annet sted. Ting skjer bare tilsynelatende tilfeldig. Kirka ville til Singsås den!

Under den tradisjonelle olsokgudstjenesten på gammelkirkegården i 2011 redegjorde Per Sigmund for muligheten til å få en stavkirke hit. Mange uttalte stor interesse. Etter olsokgudstjenesten ble 5 av de interesserte stående igjen å drøfte om det var en fremtid for en stavkirke. Og innen de skiltes hadde de bestemt seg for å danne en selvbestaltet komite for å arbeide videre med saken. Disse var Per Sigmund Nordløkken, Egil Myhre, Kjell Bjarne Rønningsgrind, Harald Høen og Harald Forodden. «Interessegruppa for bygging av stavkirke på gammelkirkegården» var grunnlagt og arbeidet kunne begynne!

For å gjøre en lang historie kort: Kirka ble kjøpt og penger samlet inn blant mange svært rause givere. Singsås Museum- og historielag påtok seg å stå som eier og driver av Singsås stavkirke som en egen avdeling med egen komite og økonomi. Interimsyret ble bedt om å fortsette arbeidet. Den 19. april 2012 gav Riksantikvaren tillatelse til at stavkirken kunne reises inne på den fredede kirkegården. Og til Olsok sto kirken ferdig ved hjelp av mange ivrige dugnadsfolk. Den 2. oktober 2012 ble Singsås stavkirke høytidelig vigslet av biskop Tor Singsaas med stor deltagelse av både bygdas folk og tilreisende.
(Mer om byggeprosessen og vigslingen kan leses i Far tå folk 2012)

Bruk av kirka
Stavkirka har allerede vært tatt i bruk til kirkelige handlinger som høymesse, vielse og dåp. Dette vil den nok også bli brukt til i fremtiden. Ikke som en konkurrent, men som et supplement til den ordinære kirka vår. Det lille rommet vil være en fin ramme om enkle gudstjenester, andakter, små konserter, historiske kirkespill og lignende. Kirka skal stå åpen så pilgrimer og andre kan gå inn for bønn eller meditasjon.

Kilde:

Singsås Historielag.

https://www.singsaas-historiel...