St. Olavsknippen

Et gammelt sagn forteller om bakgrunnen for navnet St. Olavsknippen. Det sies at den opprinnelig skal ha vært et samlingssted for hedensk gudsdyrkelse. Olav Haraldsson – Olav den Hellige – møtte hard motstand av folk som holdt på sine skikker og nedarvet tro, han fikk likevel bukt med den. Verre var det å styre all djevelskapen som hadde makt over folk, som skrømt, troll, nisser og dverger. Disse måtte gjemme seg for den kristne tro, og dro samlet til St. Olavsknippen for å angripe kongen når han kom over fjellet. Det ble et voldsomt slag, og det ble sagt at det luktet svovel i mange år etterpå. Kongen drev skrømtet mot skråningen mot sørvest, som dermed ble liggende i hulter og bulter som stein. Trollpakket led nederlag og mange av dem sprakk av redsel.

I dag ser vi at berget er kløvd og at et bergstykke mangler, dette var hva Olav slengte etter pakket ned over Gammelsæterdalen. Som motkraft mot skrømt som hadde skapt seg om til et fiskelignende vesen, laget kongen et dypt hull i knippen som han fylte med vievann som middel mot uvesener. Vannet ble sagt å ha sterk kraft som bøndene når de kom til setrene om sommeren, hentet i lukkede spann som ikke måtte gå til spille for da mistet vannet sin kraft. Dråper av vievannet ble skvettet utover sætervollene i egen rituell handling. Hvis man hadde vært heldig med vievannet og sommeren hadde vært god, måtte det ofres i brønnene. En gjenstand av metall ble kastet ned i kilden, mens man leste noe som lignet en bønn.

I dag er stedet skiltet og markert med et kors. Det arrangeres årlig friluftsgudstjenester på stedet.

Foto: Tove Nypan