Kirke

Rennebu kirke

Ligger langs Gudbrandsdalsleden
Y-formen er sjelden, den finnes bare i Norge og Rennebu kirke er en av fem kirker med dette grunnplanet.

Nettadresse

www.kirken.no/rennebu

E-post

post@rennebu.kirken.no

Telefon

+47 948 03 529

Postdresse

Kjerkvegen 5, 7391 Rennebu

Avstand

Ved leden

Åpent

24. juni - 18. aug. 2019. Alle dager 09-14. Henvendelse til pilegrimsvertene i Gammelbua.

Den første kirka i Rennebu kan være bygd rundt år 1100 og levninger fra kirka tyder på at det var en stavkirke. Kirka var trolig i svært dårlig forfatning da den ble revet og en ny kirke stod ferdig i 1669.

Den nye kirka fikk en særegen utforming. Den er formet som en Y, en kirketype som er særegen for Norge. Opprinnelig var det 10 Y-kirker, i dag har vi fem igjen. Det var antakelig Titus Bülche som hadde ideen til Y-kirkene. Han var dansk embetsmann og kom som kirkeinspektør til Norge rundt 1660. Det kan være flere grunner til at denne formen ble valgt. Den ga godt innsyn for alle til alteret. Den gav nærhet mellom prekestol og menighet. Den gav også et tydelig skille mellom menn og kvinner, som på den tiden brukte hver sin del av kirka. Teologisk kunne Y-formen begrunnes med at den symboliserte treenigheten.

Over korbuen henger det et krusifiks fra 1200-tallet. Krusifikset representerer en kontinuitet i kirkerommet fra middelalderen fram til i dag. Hvordan fremstår Kristus på dette korset? Vi har to typer krusifiks fra middelalderen. På den ene typen har Kristus rett kropp, armene står rett ut, han ser framover. Det er ofte den eldste typen, det romanske krusifikset eller triumfkrusifiks. Den andre typen der henger Kristus i armene med skjevt hode og ofte med bena krysset. Det er gjerne et gotisk krusifiks eller et pasjonskrusifiks. Disse to måtene å framstille Jesus på speiler en endring i forkynnelse og forståelse av Kristus. Fra å være den sterke, den som seirer over døden framstilles han senere som den lidende og som den medlidende i all verdens lidelse.

Utenfor Rennebu kirke står det en milestein. Her står det at herfra er det 101 km til Trondheim og Nidarosdomen.

Krusifiks fra 1200-tallet
Denne nettsiden benytter seg av informasjonskapsler, også kalt «cookies». Cookies er digitale fotspor som gjør Pilegrimsledens nettside best mulig for deg. Les mer om personvernet her.
Les mer om personvernet her.