Rå-gårdene

Dette korte navnet er, i likhet med gårdene, fra eldre jernalder. Men området har vært dyrket mye lengre enn det, i hele 4000 år. Her var et av ”urgårdsområdene” i Stange (se under Korsødegården). Både pollenprøver fra myrer og en mengde funn fra yngre steinalder og bronsealder vitner om dette. Den andre gården til venstre er Rå nordre. Her ble det for få år siden funnet deler av tre skjeletter fra Keltisk jernalder i et myrsøkk.

Under den keltisk jernalderen (ca. 500 f.kr.) skjedde det en forverring av klimaet, som ble kjøligere og fuktigere enn i varmeperioden i stein- og bronsealderen. Korndyrkingen fikk store problemer, og bøndene måtte basere seg mer på husdyr. Dyra måtte i hus og få vinterforing, og folk måtte også ha mer solide hus enn før. Bøndene slo seg nå ned på faste steder, og vi fikk gårder, som i dag. Heldigvis var det også på samme tid at kjennskapen til jernet kom til landet, slik at folk fikk bedre redskaper til å hogge trær og bygge hus med. Dessuten førte jernet til en ”demokratisering” av forholdene: Det nye metallet var tilgjengelig for alle, i motsetning til bronsen, som var en importert statusvare for overklassen. Nå kunne hver storfamilie rydde sin egen gård og hevde sin rett med gode jernvåpen. Den vanlige gårdsbebyggelsen var langhuset, men plass både til folk og dyr.

En uhyggelig side ved eldre jernalder er menneskeofringene. Den romerske forfatteren Tacitus forteller om menneskeofringer til ”Vårens gudinne” blant de germanske stammene på denne tiden. Skjelettene her fra Rå bærer spor av at de tre (en kvinne og to menn) er drept før de er senket i et tjern (som seinere ble myr). Også på gården Ry i Hamar (Vang) er det gjort et lignende funn.