Olavskirken på Avaldsnes

Kyrkja har vore eit landemerke for sjøfararar som har reist gjennom Karmsundet de siste 750 årene. Ho vart skilt ut som eit kongelege kapell, noko som også gjorde at ho vart omfatta av det avlats-privilegium som var gitt til dei kongelege kapella. Kyrkja var såleis ei pilegrimskyrkje. Dette ser vi i eit paveleg privilegium frå 1308, som innebar at dei som besøkte kyrkja i dei store festdagane kunne få opptil eit års avlat. Kyrkja ble bygget som en del av et kongsgårdsanlegg.

Tidlig på 1300-tallet gjorde Håkon Magnusson Olavskirken til kongelig kollegiatkirke sammen med tre andre kirker i Norge. En kollegiatkirke var en slags kongelige «domkirke» eller et universitet der kongen kunne utdanne sine egne kongetro prester og rådgivere. Kirken ble viet til Olav den hellige, Norges store helgen og «evige konge». Med dette markerte kong Håkon båndene bakover til den legendariske helgenkongen. Olavskirken hadde trolig relikvier knyttet tilhelgenkongen, og ble en viktig pilegrimskirke.

Olavskirken er bygget i unggotisk stil. Et typisk kjennetegn på denne stilen er de spisse buene øverst på vinduer og portaler Olavskirken på Avaldsnes har typologiske trekk som plasserer håndverkerne i bergensmiljøet. Profilene vi finner på Olavskirken er karakteristiske for tiden mellom 1250 og 1280. Det er mulig Håkon Håkonsson i sine byggearbeider benyttet byggmestre fra byggemiljøet ved Westminster Abbey
i London.