Olavskilden i Brøttum

Kilden ligger inntil veien i bunnen av en skråning ved dyrket mark. Her er det alltid åpent og rennende vann.

Dette oppkommet hørte til de hellige kilder som man søkte til i middelalderen for å bli helbredet for forskjellige sykdommer. Vannet ble brukt til å drikke og vaske seg i. Kildene var ofte viet til en helgen og denne var viet til Olav den Hellige.

Tradisjonen forteller at St. Olavs Kilde kom til syne da Olav den Hellige ga vann til hesten sin. Spor av hestens hov skal være synlig på den store steinen ved kilden. Ved opprenskning av kilden skal det være funnet mynter av sølv og kobber (1885). Gerhard Schøning har også beskrevet kilden og forteller at folk mente at Olav selv brukte ridepisken sin og laget innskriften som finnes på steinen. Skriften ble av Schøning lest og tolket slik:

” SANCT OLA KELDA; hvilket vel skal være: At Olufs miraculeuse Kilde”.

Han fortsetter tørt: ”men Sproget viiser, at denne Skrivt er vel ei over et Par Hundrede Aar gammel. Bogstavernes Figur viiser det samme”.

Innskriften er delvis synlig i dag og om den ikke er skrevet av Olav selv, er den et bindeledd mellom middelalderens mennesker, deres forestillingsverden og oss.