Kulturminne

Myntfunnet i Græsli

Ligger langs Romboleden
I Græsli ble, det som den gang var Norges største myntfunn, gjort i 1878. Skatten inneholdt 2 253 middelalderske sølvmynter, noen sølvbiter og en fuglefigur i forgylt sølv; Græslifuglen.

Funnet ble gjort på gården Græsli søndre under opptak av poteter. Myntene ble i hovedsak ervervet av Universitetets Myntkabinett i Oslo, og noen få eksemplarer er i dag utlånt til Tydal museum og har vært utstilt der.
I 1978 ble det reist en minnestein over funnet med inskripsjonen: ”Græslifunnet. Her ble det i 1878 funnet over 2200 mynter og en fugleformet spenne. Dette stammer fra ca aar 1080. Reist av UL Vårfryd i 1978”.

Myntfunnet besto i hovedsak av norske mynter fra Olav Kyrres tid (1067-1093), men inneholdt også 8 mynter fra Harald Hardrådes tid (1045-1066), 38 tyske mynter, 2 danske mynter, 2 imitasjoner av angelsaksisk mynt og to mynter som ikke lot seg bestemme.

Forsidebilde på Olav Kyrres mynter er utviklet av kongebilder som norske og andre skandinaviske mynter lånte fra angelsaksiske penger. Gradvis går dette over til primitive, dyreliknende og nesten abstrakte figurer. På Olav Kyrres mynter finner vi på baksiden alltid et kors. I tillegg er det innskrift langs randen som tidvis forteller om hvem som hadde laget mynten. Funnet består altså for den meste av penning som er den eldste norske myntenheten.

Nåla som ble funnet sammen med myntene var ei fugleformet spenne i forgylt sølv i Ringerikestil. Fugleformede spenner ble masseprodusert i alle skandinaviske land på sent 1000-tall. Kvaliteten var varierende, men Græslinåla er et elegant stykke kunsthåndverk. Man regner med at originalen er laget omkring 1085. Kopi av nåla kan fås kjøpt på turistkontoret i Ås.