Meldal kirke

At Meldal har hatt egen kirke fra middelalderen er sikkert, men det er usikkert hvor denne gamle stav- eller steinkirken sto. Det vi vet er at Meldalingene fikk ny kirke på dette stedet i 1651. Da denne gamle kirken brant i 1981 tok det 7 år før en ny kirke var på plass.

Den nye kirken er tegnet av John Mosand og er i stor grad lik den gamle – også når det gjelder interiør. Treskjæreren Johan Rokones har skåret kopier av det gamle interiøret og vi ser i dag hvordan et nylaget kirkeinteriør så ut på midten av 1600-tallet, med sterke friske farger. Slik har Meldal kirke fått et nytt interiør skåret i barokk stil, nærmere bestemt bruskbarokk – den tidligste formen for barokkutsmykking vi har i Norge, en stil som kom til landet i 1630-årene. På galleribrystningen i Meldal kirke ser vi dydene i personifisert form. På den tiden den gamle kirken ble bygget var dette typisk og skulle vise dydenes kamp mot lastene.

I 1793 fikk Meldal ny sokneprest; Jacob von der Lippe Parelius. Han sto for tidens opplysningsidealer; drev folkeopplysning og viste bøndene nye jordbruksmetoder. Det sies at han på prestegården anla den første potetkjelleren i Norge. Men han fikk problemer med bøndene. De var på denne tiden inspirert av Haugebevegelsen, men presten tålte ikke at ulærde kom inn på hans områder når det gjaldt forkynnelse og embetsutøvelse. Dette rettet seg da prestesønnen etterfulgte faren som sokneprest, han opparbeidet et mye bedre forhold til bøndene og lekmannsbevegelsen – presten hadde innsett at han måtte ta hensyn til lekfolket, en ny tid hadde begynt.

Prestegården i Meldal ligger like over veien for kirken. Den har en flott hage som i sin tid ble anlagt av samme Parelius. I 1795 fikk han bygget et lysthus i hagen, en gave til hans kone Margrethe. Lysthuset står fortsatt og hagen holdes i hevd av en trofast gruppe i Meldal. Den er åpen og alle er velkommen inn.