Kirke

Lesja kirke

Ligger langs Valldalsleden
Altertavlen - et hovedverk innen norsk treskjærerkunst

Nettadresse

www.kirken.no/nb-NO/fellesrad/lesja-og-lesjaskog-sokn

E-post

kyrkjekontoret@lesja.kommune.no

Telefon

+47 918 52 144

Postadresse

Postboks 75, 2671 Lesja

Avstand

Ved leden

Åpen

Hvor den første kirken i Lesja lå er usikkert, men dagens kirke som ble bygget i 1749 avløste en eldre stavkirke som sto litt lenger ned mot elva eller det som den gang var et vann. Den kirka ble kalt Hofs kirke. Den nye kirka fikk en fantastisk flott beliggenhet. Nede i dalen på en høyde slik at den er synlig fra lang avstand. Lesja kirke er en korskirke i tømmer som er bordkledd. Den har et særegent tårn, firkantet med et høyt spir i midten og fire små spir i hvert hjørne. Tilsvarende finner vi på flere kirker i Gudbrandsdalen. I 1723 bestemte kongen at alle norske kirker skulle legges ut til salg. Dette gjorde kongen for å øke sine inntekter etter at han hadde brukt det meste på Den store nordiske krig. Her i Gudbrandsdalen gikk bøndene sammen og kjøpte sin egen kirke. Dette var en periode med befolkningsvekst og det var krav til at kirken skulle romme menigheten. I tillegg var mange av de gamle stavkirkene i svært dårlig forfatning. Det førte til at en rekke bygder i Gudbrandsdalen bygget ny kirke i perioden 1725 – 1760, og alle var tømrede korskirker som Lesja kirke. Byggingen av nye kirker førte også til produksjon av nytt kirkeinventar. En del ble tatt med fra de gamle kirkene, men mange steder ble det laget nytt. Begge deler var tilfelle her i Lesja.

Det som slår oss når vi kommer inn i Lesja kirke er altertavlen og prekestolen. Begge er storslåtte og skåret i barokk stil med akantusplanten som viktigste element i ornamentene. Akantusbarokk eller krillskurd kaller vi stilen. Prekestolen ble skåret til den gamle kirken i årene 1742-1745 av Jakob B. Klukstad og flyttet over i den nye kirken. Til den nye kirken skar Klukstad altertavlen, et arbeid som regnes som et hovedverk i norsk treskjæring. Akantusbarokken avløste bruksbarokken som vi kan se i interiøret i Lesjaskog kirke. Det skjedde med byggingen av ny Domkirke i Oslo. Den sto ferdig i 1697 og fikk et interiør med korskille, prekestol og altertavle skåret i akantusbarokk – det første store arbeidet i denne stilen i Norge. Om Klukstad har vært i Christiania og sett disse arbeidene vet vi ikke. Han kan også være inspirert av treskjæreren Lars Borg som tidlig på 1700-tallet skar prekestolene i Sør-Fron kirke og Ringebu kirke. Men Klukstad overtok ikke bare en stil fra andre, han utviklet denne stilen videre og det er fra han vi har det vi i dag kan kalle Gudbrandsdalsskurd, en stil som er brukt av dalens treskjærere fra slutten av 1700-tallet og fram til i dag.

Det er akantusornamentene som slår oss i møte med altertavlen i Lesja kirke. Men den har også mange figurer og den har en oppbygging som både følger tradisjonen og som delvis bryter med den samme tradisjonen. Nederst på tavlen finner vi innstiftelsen av nattverden skjærtorsdag. Ikke som et maleri som i Lesjaskog kirke, men som figurer skåret i tre. At vi finner nattverden nederst på tavlen stemmer med de fleste altertavler fra denne tiden, men over nattverdframstillingen er det tre felt. Midtfeltet som vanligvis er reservert Kristus, der finner vi de fire evangelistene og på hver side av disse to av fortellingene fra påsken. På venstre side ser vi Jesu kamp i Getsemane, det samme motivet som vi fant på altertavlen i Sylte kirke. På høyre side ser vi at Jesus blir tatt til fange. Over disse tre motivene ser vi den korsfestede Kristus og øverst ser vi den seirende, oppstandene og levende Kristus.

Når vi ser en slik praktfullt arbeide så kan vi lure på hvorfor det var så viktig å ha slike vakre og flotte altertavler. Det er tre årsaker til det. Det ene er at man var opptatt av at kirkene skulle være vakre, at det skal være et rom vi er stolte av og som vi synes det er godt og fint å være i. Kirken, kirkerommet og kirkens interiør skal være til kirkens ziir, sa man før. ”Auga skal og have sitt”, skriver dikteren Olav Aukrust. Det andre er at altertavlen skal være til opplæring og undervisning for menigheten. Figurene, fortellingene og symbolikken står der som billedlige beretninger om kirkens sentrale budskap – Jesus Kristus og hans liv, død og oppstandelse. Det tredje handler om det symbolske, om hvordan altertavlen spiller med i det som skjer på og rundt alteret. Det er ikke tilfeldig at nattverdmotivet er nederst i altertavlen, nærmest i plan med alterbordet. Vanligvis sitter Jesus og disiplene på den ene siden av bordet og hvem er det som sitter på den andre siden? Det er de som kommer fram og kneler ned på alterringen. Om vi opphever tidsdimensjonen og tenker at her i det liturgiske rom så er det en samtidighet – vi sitter sammen med Jesus og disiplene, Jesus innstifter nattverden, presten gjentar hans innstiftelsesord og vi deler bød og vin. Og etter måltidet så sier presten mens de knelende kanskje ser opp på altertavlen bak presten – ”den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus har nå gitt oss….” Presten sier med ord det altertavlen sier i sine bilder eller figurer – bildene av den korsfestede og oppstandne. Altertavlens budskap spiller med i de handlingene som skjer i kirkerommet.

Altertavle i Lesja kirke skåret av Jakob B. Klukstad - 1745. Foto: Hans-Jacob Dahl
Denne nettsiden benytter seg av informasjonskapsler, også kalt «cookies». Cookies er digitale fotspor som gjør Pilegrimsledens nettside best mulig for deg. Les mer om personvernet her.
Les mer om personvernet her.