Korsødegården

"Ødegården ved korsvegen". Det var her fjerntrafikken delte seg i gamle dager, enten nordover mot Stange og Gudbrandsdalen, eller nordøstover mot Løten og Østerdalen.

Funn fra yngre steinalder tyder på at området herfra til Vik har vært dyrket helt siden jordbruket kom til Mjøstraktene, ca. 2000 f. Kr. Men lenge bodde bøndene ikke på noen gård, slik som vi er vant med. De holdt til i et større «urgårdsområde» som for det meste var dekket av varmekjær lauvskog. Klimaet var nemlig atskillig varmere enn nå, og husdyra kunne gå ute hele året.

Pionerbøndene svidde av et lite skogområde om gangen, bearbeidet jorda med steinøkser og med den enkle plogen ard (se Stanges Kommunevåpen), for å dyrke hvete og bygg på åkerlappen noen få år, til næringsinnholdet var oppbrukt. Så flyttet de sine enkle hus til et annet sted og begynte på nytt. I tillegg til jordbruket drev de nok med jakt og fiske, som forgjengerne i eldre steinalder.

Korsødegården – som hele den søndre halvdelen av Stange – ble forlatt etter Svartedauen. Men de nedlagte gårdene ble brukt som «setrer» av gårdene i Stange hovedbygd, så det var folk her om somrene. Gårdene ble satt opp igjen på 1500-tallet. Til den grunne stranda nedenfor kom robåter fra Eidsvoll, med skyss av embetsmenn og andre reisende. Folk kom også ridende eller gående hit over Morskogen om sommeren, eller på Mjøsisen om vinteren. Midt på 1600-tallet ble Korsødegården postskyssgård, og det ble gjestgiveri og skysstasjon her fra 1700-tallet.