Helgøya

Helgøya ligger i Mjøsa i Ringsaker kommune og er Norges største innlandsøy. Helgøya har siden 1957 hatt bruforbindelse til fastlandet og har i dag omkring 600 innbyggere.

Navnet Helgøya tyder på gudsdyrkelse og religiøse seremonier på et bestemt landområde. Navnet «den hellige øya» ble videreført til dagens navn på øya, som i lengre perioder var sentrum for gudsdyrkelsen i heinenes rike. Hovinsholmen på sørsiden av øya har sitt navn fra en eng som het Hovin (tempelenga), hvor det kan ha stått et gudehov. Helgøya har hatt bosetning fra ca. 2000 f.Kr. Det finnes flere fornminner på øya som hadde en strategisk betydning for lokale makthavere fram til middelalderen.

Et av de viktigste fornminnene er gravhaugen på Hovinsholmen, som er 35 meter i diameter og seks meter høy. Etter tradisjonen ble Gudbrands Herses sønn Guttorm hauglagt der etter hans død i strid mot Halvdan Svarte i 800-tallet. Like ved gravhaugen lå et vollformet anlegg av jord. Vollanlegget var på ca. 10 x 12 m. Nordvest på øya ved Hornsodden er det funnet flere gravrøyser fra jernalderen. Et stort antall fornminner tyder på bosetning av folk med høy byrd i tiden fram til slutten av vikingtiden. De første skriftlige beretningene som er bevart om Helgøya, er fra 800-tallet. Ifølge sagnene, skal hedmarkingenes konge Øystein ha bygget sitt kongssete på Hovinsholm som i flere slektledd bakover hadde tilhørt hans slekt.