Hammerstad i Stange

I dette området lå det en ”urgård” i jordbrukets pionertid, og gårdene i området har opp gjennom tidene tydeligvis vært mer betydningsfulle enn de fleste, for det er gjort en rekke interessante funn her:

På Hammerstad (300 m i øst) er det bl.a. funnet en vakker keltisk kulehalsring, enestående i Norge, en bronsering i en myr (ofret i et tjern til en fruktbarhetsgudinne i keltisk jernalder) samt en romersk bronse – og sølvspenne. På høyre side av leden, ca. 400 m unna, ser vi en 4 m høy gravhaug rett sør for gården Hommerstad. Her er det funnet en mengde saker fra vikingtid (900-tallet). Ved Alm er det gjort to spesielle funn: Et flott sverd fra yngre jernalder, med dyreornamentikk på underhjaltet og smedens navn, Ulfberth, på klingen, samt en enestående beinfigur som kanskje forestiller en ”ulvhedne” (vikingkriger med rovdyrmaske). Det er også gjort funn tett ved vegen vi går på bl. a. 2 gullarmringer og en bronsekniv fra yngre bronsealder. I en slettet gravhaug fant man en vakker sølvspenne fra romertid, nå utstilt på Hedmarksmuseet i Hamar.

Vi skal være klar over at det i gamle dager, for eksempel da pilegrimene gikk her, var langt flere gravhauger å se, minst 1000 bare i det sentrale Stange. De fleste ble slettet som følge at det mer intensive jordbruket fra midten av 1800-tallet. Først i 1905 ble det forbudt å ødelegge fortidsminner. Selve kulturlandskapet var også ulikt det nåværende. De store, sammenhengende åkerarealene er av nyere dato. Før hadde selv storgårdene en rekke mindre åkerlapper som lå spredt mellom enger, beiteområder og skogholt.