Eidsvollbygningen og Eidsvoll Verk

Det var her, i dette huset ”af urimelig størrelse” som eieren Carsten Anker selv sa, at eidsvollsmennene var samlet våren 1814. Kort tid etter den begivenhetsrike våren i 1814, fikk Eidsvollsbygningen en stor plass i nordmenns hjerter som et symbol på norsk selvstendighet. Bygningen ble vårt første statlige kulturminne i 1851.

Eidsvollsbygningen har store arkitektoniske kvaliteter. Huset er i laftet tømmer og panelt, og da det sto ferdig ca. 1770 var det landets største trebygning. Opplevelsene som møter de besøkende er knyttet til historien om familien Ankers liv og deres herskaplige hjem, og det viktige huset der den norske grunnloven ble laget i 1814.

Eidsvollsbygningen har blitt satt i stand og restaurert flere ganger siden staten tok over bygningen i 1851. I 2011 ble bygningen stengt for publikum for at den kunne settes i stand til Grunnlovsjubiléet i 2014.

Wergelands Hus, like nedfor Eidsvollbygningen, er et publikums- og formidlingssenteret, med en moderne og engasjerende utstilling om Grunnloven, 17.mai og demokratiet. Her finner du også Kafé Standpunkt, med god kaffe i flere varianter, velsmakende bakverk og lunsj. Pilgrimer tilbys gratis svart kaffe.

Det tilstøtende området Eidsvoll Verk har en lang industrihistorie og tradisjon som industriutvikler. I flere hundre år har industrien benyttet lokale naturressurser for så å sende produktene ut i den store verden.

Eidsvold Jernværk / Eidsvoll Jernverk 1624–1822 er navnet til et tidligere jernverk og til en nåværende godseiendom. Carsten Anker kjøpte Eidsvold Værk i 1794 og eide det fram til han gikk konkurs i 1822. Etter dette opphørte jernverksdriften. I løpet av 1800- tallet overtok treforedlingsindustrien langs Andelva. Ved Eidsvollsbygningen står fortsatt krutthuset – det eneste som står igjen etter jernverket.

Eidsvoll Verk er uløselig knyttet til Andelva. Det er en liten elv på kun 15,5 km som renner fra Hurdalsjøen til Vorma. Den har en fallhøyde på 50 m og har seks fossefall.

Foto 1: Bård Langvandslien © Riksantikvaren

Foto 2: Johannes Markus Holmsen (1880-1959)