Kirke

Dovre kirke

Ligger langs Gudbrandsdalsleden
Det største bygget i Norge kledd med skifer

Nettadresse

https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/dovre_kyrkjelege/

E-post

dovre@kyrkja.no

Telefon

+47 61 24 00 36

Postandresse

Kongsvegen 22, 2662 Dovre

Avstand

Ved leden

Åpen

??

Dovre kirke ligger nede i dalbunnen i det gamle tettstedet Dovre. Tidligere var dette sentrum i Dovrebygda. Den gamle Kongevegen over Dovrefjell går langs kirkemuren og Pilegrimsleden følger denne.

Kirken ble bygget og tatt i bruk i 1736. Vigslingen skjedde først i 1740, en kald februardag hvor det var 25 kuldegrader - ute og inne. Tidligere hadde kirkene i Dovre stått oppe i dalsiden. Det har vært to eldre kirker i Dovre. Den ene var en stavkirke som sto på jordet nedenfor prestegården, like ved Olavskilden. Den ble revet da dagens kirke sto ferdig i 1736. Antakelig har det vært en enda eldre kirke, kalt Svendsgardkirka, men kildene om denne er få og usikre.

En ting var at den gamle stavkirken var liten og sliten, så det måtte bygges nytt for å få plass. Men hvorfor bygge den nye kirken på et nytt sted? I nordenden av den gamle kirkegården lå det en Olavskilde. Den var kjent for å ha vann som hadde god virkning på barn. I første halvdel av 1700-tallet ble pietismen en sterk kraft i landet. De gikk hardt ut mot de gamle helligkildene og særlig de som var inne på en kirkegård. Kanskje dette var grunnen til at Dovre kirke ble flyttet? Kirken skulle bort fra Olavskilden.

Inne i Dovre kirke kan vi følge en stilhistorisk linje. I kirkens våpenhus står det en portalplanke fra stavkirken og kirkerommet har en døpefont fra ca. 1150. De representerer noe av middelalderens stiluttrykk, enkel karveskurd på døpefonten og en bølgende rankestengel på portalplanken. Koret har en altertavle fra 1681 i den tidligste formen for barokk vi har i Norge – bruskbarokk. Til den nye kirken ble det rundt 1740 skåret ny prekestol og korskille, disse ble skåret i den stilen som skulle bli så dominerende i Gudbrandsdalen fra 1700-tallet og framover, akantus-stilen.

Vel 100 år senere, på 1840-tallet fikk kirken sin endelige utforming med nytt tårn og skiferkledning. Og nettopp det at bygget er kledd med store skiferplater er det mest spesielle, bygningsmessig, ved Dovre kirke.

Dovre kirkegård er kjent for sine mange særegne og lokalproduserte gravminner.

Altertavle Dovre kirke skåret av Johannes Skråstad i 1681. Foto: Hans-Jacob Dahl
Denne nettsiden benytter seg av informasjonskapsler, også kalt «cookies». Cookies er digitale fotspor som gjør Pilegrimsledens nettside best mulig for deg. Les mer om personvernet her.
Les mer om personvernet her.