Dombås kirke

Den 20. februar 2020 i 3-tiden om natten ble det satt fyr på Dombås kirke. Utvendig ser den ikke mye skadet ut, men innvendig er antakelig det meste ødelagt og tapt. Teksten under ble skrevet før brannen og beskriver kirken slik den så ut før brannen. Gjenoppbyggingen vil ta tid, håpet er at kirkerommet skal bli like vakkert som det var.

I løpet av første halvdel av 1900-tallet økte befolkningen på Dombås. Det skjedde ikke minst på grunn av jernbaneutbyggingene og det ble behov for en egen kirke. Den ble bygget i 1939 av lokale håndverkere og i lokale materialer – skifer fra Otta på taket og veggene med skifer fra Jønndalen. Arkitekt var Magnus Poulsson, som tegnet en vakker kirke som mange reisende legger merke til.

Altertavlen i den korsformede kirken er utformet nærmest som et alterskap med et stor maleri i midten og med en dør på hver side. Den venstre døren har fem små bilder av Jesu liv fra hans fødsel og fram mot påsken. Den høyre døren har fem små bilder som framstiller påskens hendelser fram til Jesus blir gravlagt. Det store bildet i midten framstiller den oppstandne og seirende Jesus Kristus. Han sitter på regnbuen med jordkloden under sine føtter. Han holder livets bok i venstre hånd, og med den høyre hånden velsigner han. Og om vi ser godt etter så er hele scenen plassert inn i et landskap som til forveksling likner på Gudbrandsdalen.

Her føres vi tilbake til gamle måter å uttrykke kirkens budskap på. De ytre formene - alterskapene kjenner vi fra senmiddelalderen og formen på bildet i midtfeltet griper enda lenger tilbake. Helt tilbake til de eldste bilder vi kjenner, brukt i kirker fra tidlig middelalder og fram til midten av 1100-tallet. Majestas Domini kalles dette motivet – den oppstandne og seirende Kristus omgitt av et ellipse- eller mandelformet omriss, en mandorla og med de fire livsvesener rundt seg: mennesket, løven, oksen og ørnen. Disse fire som også er symboler for de fire evangelistene.

De tidlige middelalderkirkene ble gjerne utsmykket med bilder på veggene, bilder fra Det gamle - og Det nye testamentet. Det var bilder av det som var talt til menighetene i tidligere tider gjennom profetene og Jesus Kristus. Men kirkens budskap handler ikke bare om fortiden, budskapet er også knyttet til et løfte om framtid. Og det er denne framtiden som ble billedliggjort i kirkens apsis, den halvsirkelformede utvidelsen av kirkerommet bak alteret. Majestas Domini-motivet var gjerne malt på veggen bak alteret – det var tiden før det kom altertavler. Og motivet symboliserte det som skulle komme, det som var lovet og som skulle komme en gang i fremtiden. Mellom disse to billeduttrykkene – kirkens skip med bilder fra GT og NT – og apsis med bildet av Majestas Domini – lå nåtiden. Og nåtiden var i kirkerommet uttrykt med alteret. Her – gjennom nattverden – ble fortiden nærværende for at framtiden kunne oppnås.