Borre kirke

Borre kirke ble trolig bygget i Olav Kyrres regjeringstid 1066-1094. I 1994 ble det arrangert en markering for at Borre kirke hadde stått der i over 900 år. Dronning Sonja deltok i markeringen. Samme året ble det holdt en stor gudstjeneste i Borreparken for å markere over 1000 år med kristendom i Viken.

Kirken tilhørte fra 1673 grevskapet Griffenfeld, det senere Jarlsberg grevskap, men i 1899 kjøpte skipsreder Hannevig kirken av kammerherre Herman Wedel Jarlsberg for 3000 kroner. Ved gavebrev datert 12. oktober samme år forærte han det til menigheten, og dermed ble kirken sognets eie fra 1. januar 1900. Borre kirke er innviet til St. Olav og St. Nikolaus. St. Nikolaus var ifølge legender en gavmild mann som var opptatt av å hjelpe de fattige. Minnedagen hans er 6. desember, og i norsk kalendertradisjon kalles den Nilsmesse. Legendene om St. Nikolaus er opprinnelsen til historiene om julenissen og skikken med julegaver.

På kirkebenkene er det to symboler som markerer at Borre kirke er en pilegrimskirke, det europeiske kamskjellet og den nordiske St. Olavsrosen. Borre kirke ligger på pilegrimsleden mellom pilegrimsmål i Europa som Santiago de Compostela og Roma, og Nidarosdomen i Trondheim.

Kamskjellet i kristen tro et symbol på dåpen og oppstandelsen. Det blir knyttet til legenden om Jesus disippel, Jakob, som omkom i skipsforlis og ble skylt i land utenfor kysten av Spania, dekket av kamskjell. Han ble Spanias nasjonalhelgen og skjellet er hans fremste symbol. Pilegrimer som besøker hans grav i Santiago de Compostela tar ofte med seg kamskjell hjem igjen. Kamskjellet forbindes mest med Santiago, men siden St Jakob etter hvert fikk helgenstatus som beskytter for alle pilegrimer, ble symbolet tatt i bruk over hele Europa. Kamskjellene i Borre kirke viser til denne store tradisjonen med pilegrimsvandringer som preget Europa og Borre i mange århundrer, og som i forrige århundre ble vekket til live i en ny og mangfoldig versjon.

St. Olavsrosen i Borre kirke er innviet til den norske helgenkongen St. Olav. Olav II Haraldsson var Norges konge fra 1015 og frem til sin død på Stiklestad i 1030. Han fikk helgenstatus 3. august 1031 og ble siden kalt Rex Perpetuus Norvegiæ – Norges evige konge. St. Olav var den første helgen som ble anerkjent i Norden, og i middelalderen var hans grav i Nidaros et kjent valfartssted som Jerusalem, Roma og Santiago de Compostella.

Borrekorset er sentralt i Borre kirke. I 1411 skrev Dronning Margrete ett brev hvor hun sender ut pilegrimer til ulike pilegrimsteder: Jerusalem, Roma, Santiago og til ulike steder i Norden, og «til det hellige kors i Borre». Kopi av brevet fra dronningen henger i våpenhuset. Det sies at etter Nidaros var Borrekorset et av de mest besøkte valfartstedene i Norge under middelalderen. Det er diskutert om dette var fordi en hellig relikvie fra Jesu kors kan ha vært plassert på Borrekorset og gav korset er mektig helbredende kraft. Borrekorset har en sterk symbolikk om gjenoppstandelse og frelse. Det kommer frem i både de utskårne motivene fra Nikodemusevangeliet og i planteslynget som symboliserer livets tre, som ble gjenopprettet ved Jesus forsoningsdød på korset. Det gamle korset fra omkring år 1270 oppbevares i Universitets oldsakssamling i Oslo. Kopien som i dag henger i Borre kirke er gitt i gave av Sam Eyde 1927.

Prekestolen er betydelig eldre enn altertavlen fra 1741.Kanskje kom den allerede rett etter reformasjonen i 1537. Fem utskårne kvinnefigurer som symboliserer: håpet, rettferdigheten, tapperheten, visdommen og kjærligheten.

Symbolet for kjærligheten er en kvinne med blottet bryst og et barn på armen. Denne stod opprinnelig i midten – men ble flyttet inn i kroken for at det ikke skulle være anstøtende. Høyresiden i kirken var «herresiden».

Altertavlen i Borre kirke er opprinnelig fra 1666 og var det trehvit. Det er den store danske kirkekunstner Aber Schrøder som står bak denne flotte altertavlen. Den ble malt slik den er i dag i 1741.

Dåpsengelen i Borre kirke er fra cirka 1880. Den kom til Borre kirke i grevskapet Jarlsbergs tid. Den ble tatt ut av bruk i 1893 og erstattet med en granittdøpefont men etter et folkekrav kom den tilbake til kirken under restaureringen i 1926-1928. I middelalderen stod en døpefont av gotlandsk kalkstein, prydet med kongehoder, i kirken. Fragmenter av fonten ble gjenfunnet i kirkegårdsmuren og er i dag i Universitetet i Oslos oldsakssamling.

Kirkeskipet som henger i taket, er bygget av skipper Jerimiassen fra Ytre Kjær i Borre – som satt i fangenskap i England etter kaperkrigen i fra 1808-1809.