Nøkkelsteder

Borgund

Ligger langs Kystpilegrimsleia
Borgund ved Ålesund var eit maktsentrum. Ein handelsplass med god hamn og ein stad der folk på reise langs kysten kunne handle og finne husrom og kvile.

I følge Snorre bygde Håkon den gode kyrkjer på Møre som så bøndene brende ned. Om nokon av desse stod på Borgund veit vi ikkje, men det er spor som tyder på at kristendommen tidleg slo rot her. På vestsida av Katavågen er det ein kristen gravplass med om lag tre hundre graver frå tidleg 1000-tal. Ei av kyrkjene på Borgund var Kristkyrkja, og Kristkyrkjene var ofte biskopkyrkjer. Kanskje var Borgund ein av dei stadene der dei første Vestlandsbispane heldt til?

Nede ved fjorden ligg Margaretakyrkja frå midt på 1100-talet. Der er også spor etter det som kan vere ei enno eldre kyrkje. Slik må Borgund ha vore eit kristen sentrum alt på 1000-talet. Ein handelsplass med god hamn og ein stad der folk på veg langs kysten kunne handle eller finne husrom og kvile.

Skreifisket i Borgundfjorden var omfattande og byen og kyrkjestaden voks. Mot slutten av 1100-talet stod her fire steinkyrkjer, alle truleg kledd med marmor som dei vann ut på øya Humla rett over fjorden. Her var Kristkyrkja, Mattiaskyrkja, Margaretakyrkja og Peterskyrkja. Den siste er no austfløyen av Borgundkyrkja slik ho står i dag. Etter tradisjonen var her og eit kloster, og på slutten av 1200-talet er det nemnd ein bror Arne i Borgund. Meir sannsynleg er det likevel at det er tale om eit hospits og ikkje eit kloster. Då hadde Borgund ein stad der pilegrimar kunne få mat og ei seng.

Bygginga av desse fire kyrkjene tok årevis og det var dyrt. Steinbygningar var ikkje dagleg kost på Møre. Like fullt vart det bygde slike kyrkjer både på Åheim, på Herøy, i Ulstein og ikkje minst på Giske. Der hadde stormennene fått reist ei marmorkyrkje ein gong på 1100-talet, og i 1345 ga pave Clemens seks hundre dagars avlat til pilegrimar som vitja kyrkja.

På 1200-talet blomstrar byen Borgund. Handelsskip kjem frå inn og utland. Store mengder tørrfisk finn vegen ut i Europa. Fastereglene til den katolske kyrkja gjer at etterspurnaden etter fisk er stor. Tørrfisk kan også lagrast i årevis og framleis vere fullt etandes. Alt ser lovandes ut, men ute i horisonten trugar mørke skyer.

Vêrlaget vert kaldare. Fisket sviktar. Tidene er ikkje like gode og byfolket klarer ikkje å halde kyrkjene i stand. Erkebisp Eiliv (1309-32) forfattar eit brev som gjev 30 dagar avlat til dei som er med på å bygge opp att Mattiaskyrkja som har forfalle. I 1349 kjem så katastrofen. Svartedauden. Mest halvparten av dei som bur på Borgund og på Sunnmøre døyr. Og i Bergen slår hanseatane seg ned og sunnmøringane dreg heller dit med varene sine. Handelen på Borgund minkar, og utpå 1500-talet er det mest slutt for byen Borgund. Av kyrkjene er berre soknekyrkja, Peterskyrkja, i bruk, og i 1640-åra vert Margaretakyrkja riven og steinen brukt til å bygge på Peterskyrkja. Borgund sokn er stort og rikt, men byen Borgund er borte, og no veks Ålesund fram.

Kontaktperson for nøkkelstaden Borgund

For spørsmål om nøkkelstaden Borgund, ta kontakt med Kari Vatne på mobil 92065380.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.