Vikingkongen og helgenen Olav

Hellig Olavs skrin i Nidarosdomen har vært det viktigste pilegrimsmålet i Norden siden helgenkåringen i 1031. Den norske vikingkongen og helgenen beholdt sin status som en slags nordisk overhelgen gjennom hele middelalderen, og ble like høyt æret i nabolandene som i sitt eget Norge.

Arverett til landets trone

Den norske vikingkongen Olav II Haraldsson ble født i år 995 som sønn av vikingkongen Harald Grenske som igjen var oldebarn av Harald Hårfagre. Dette var svært fordelaktig i en tid hvor landet var preget av mange småkonger og jarler, for avstamning i rett linje fra Harald Hårfagre ga arverett til landets trone.

En suksessrik vikinghøvding

Bare 12 år gammel ble Olav introdusert til livet som en sjøfarende viking. Moren, Åsta, sendte ham ut på vikingferd sammen med den erfarne vikingen Rane, som ble en viktig lærer for den unge gutten. Olav ble en suksessrik vikinghøvding med viktige allierte blant Europas herskere, men også farlige fiender. Blant hans allierte var kong Adalred II av England som på den tiden var i konflikt med den danske kong Svein. Kong Olav rev ned London bro ved hjelp av langskipet sitt. Kong Adalred II vant tilbake landet sitt og Olav ble rikt belønnet.

Olav døpes i Rouen

En annen av kong Olavs allierte var hertug Richard II av Normandie. Da Olav var 19 år gammel hadde han et mange måneder langt opphold ved hertugens hoff i Rouen i Frankrike. Selv om kristendommen allerede hadde vært introdusert mange steder i Norge og kong Olav II Haraldsson sannsynligvis kjente til denne nye troen, var det under dette oppholdet i Rouen at Olav fikk undervisning i kristendom av hertugens egen bror, erkebiskop Robert av Rouen, og ble døpt i 1014 i Rouen.

En konge blir valgt

Olav kom tilbake til Norge med en visjon og et kall til å samle sitt kongerike til ett kristen land med en ny kristen lovgiving. I løpet av året 1015 ble Olav valgt til konge over Norge ved å reise fra ting til ting og la seg velge til konge på den måten som var vikingenes form for demokrati. Frie menn som eide sitt stykke jord kunne stemme. I 1016 ble Olav hyllet som konge ved Øyreting i Trondheim. Han var da den første som var valgt til konge i alle fylker. Gjennom denne prosessen introduserte kongen også en kristen lovgiving som ble antatt ved Mosterting i 1024.

Et kongedømme med fremgang og motstand

Gjennom de 15 årene Olav var konge i Norge, opplevde han stor fremgang for sitt prosjekt, men også mye motstand fra viktige og strategiske personer, og da særlig jarlene I Trøndelag som hadde en allianse med kongen av Danmark. I 1028 måtte kong Olav flykte til Novgorod hvor han tilbrakte et par år ved prins Jaroslav i sitt hoff. Den russiske fyrsten var ikke bare kong Olavs svoger, men også fosterfar for hans sønn, Magnus den gode.

Slaget på Stiklestad

I 1030 hadde kong Olav en drøm som han tolket som et kall til å vende tilbake for å kjempe for sitt land. Han ankom Stiklestad med en liten hær og ble drept i slaget 29. juli 1030. Sagaen om Olav den Hellige, skrevet av den islandske historikeren Snorre Sturlasson, forteller at det skjedde mirakler både på slagstedet og senere rundt kongens grav i Trondheim.

Folk begynte å anse kongen for hellig og ett år senere overbeviste de biskopen om å åpne graven. Kongen så ut som om han hadde sovet, håret og neglene hadde vokst, huden var frisk og det steg en vidunderlig duft opp fra kisten. Kongen ble erklært for martyr og helgen i året 1031. Relikviene ble plassert i kirken og pilegrimsferder til den hellige kongen begynte umiddelbart.

Olav ble erklært martyr og helgen i 1031. Foto: Utsnitt fra Olavsantemensalet fra ca. år 1300

Nidarosdomen - Olav den helliges gravkirke

I 1153 ble Nidaros erkebispedømme/kirkeprovins etablert av paven, og erkebiskop Øystein begynte straks å bygge den majestetiske katedralen i Trondheim, Nidarosdomen. Erkebiskop Øystein hadde studert i Frankrike og England og hadde god kjennskap til den europeiske katedralarkitekturen. Han bragte med seg både kunnskap og steinhuggere til Trondheim. Erkebiskop Øystein var også viktig for venerasjonen av Olav. Han skrev boken om Hellige Olavs lidelse og mirakler “Passio et miracula beati Olavi”. Denne boken ble spredt og kopiert over hele Nord- Europa og vi kan fortsatt finne enkelte kopier blant annet i biblioteker i Douai i Frankrike og Oxford i England. I 2019 ble "Passion Olavi" relansert og er å få kjøpt i alle bokhandlere.

Nidarosdomen, Olav den helliges gravkirke og pilegrimsmål, er i dag verdens nordligst beliggende gotiske katedral. Foto: Sven Erik Knoff
Foto: Svein Erik Knoff

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.