Venninner på pilegrimstur

I Norge har vi intet mindre enn ni pilegrimsleder, eller St.Olavsveger, som alle leder til Nidarosdomen. Gudbrandsdalsleden er den mest kjente. Her går du på de samme historiske stier som tusenvis av pilegrimer har gjort før deg. Ledene fører deg gjennom kulturlandskap med små og store gårdsbruk, forbi tettsteder, og opp til vakre seteranlegg. De går langs elver og vann, og over flotte fjellpartier, og ikke minst over Norges tak, - det majestetiske Dovrefjell.

Du kan legge opp til både kortere og lengre turer, og flere steder leden passerer er tilgjengelige med offentlig transport slik at du lett kan planlegge en uke eller en langhelg langs leden. Denne muligheten er det stadig flere som har oppdaget, og blant dem er pilegrimsvandrerne Mari Sveen Kvam og Anne Helseth Udal, som vi møter på det historiske overnattingstedet Budsjord Pilegrimsgård rett før de skal ta fatt på vandringen over Dovrefjell.

– Vi har vært venninner i over 30 år, helt siden vi møttes under studietiden, forteller de. De to startet vandringen i Oslo, og har nå tilbakelagt syv etapper. Den første vandringen var en dagstur, da gikk vi fra Middelalderparken i Oslo, gjennom Bærum og til Lommedalen.

Året etter startet de i Lommedalen, og brukte seks dager på å vandre gjennom Toten, Hadeland og til Gudbrandsdalen, for så å fortsette vandringen oppover dalen og opp til Dovrefjell.

– Vi går ca. 1,5-2 mil hver dag, avhengig av terreng og togtider, og synes det er fint å kunne starte og avslutte dagsetappene litt etter impulsmetoden, forteller de. – For oss har dette blitt en tradisjon vi setter stor pris på, og en unik mulighet til å oppleve natur og kulturlandskap langs leden.

De synes det er annerledes enn vanlig fjelltur fordi de opplever forskjellige stier og steders egenart både når det gjelder natur, kultur og historie, og at det er fint å se hvordan landskapet endrer seg fra de vide jordbruksområdene i sør til daler og fjellområder nordover.

Anne og Mari har opplevd at ved å vandre med staver slik de gjør, så kommer man inn i en egen rytme, og at monotonien i stavtakene gir en slags mindfullness-effekt. – Da kan de 'store' tankene sige på; meningen med livet, lidelsens mysterium, Guds hånd over menneskene og lignende filosoferinger, sier Mari.

– Inntrykkfullt har det dessuten vært å møte andre pilegrimer som kan fortelle om livskriser, og som opplever vandringen som en slags terapi.

De kan ikke understreke nok at vertskapet på mange av overnattingsstedene har vært veldig gjestfrie og varme mennesker.
– Vi blir møtt på en så fin måte som pilegrimer, og det gjør det til en makeløs opplevelse. Vi har bodd på mange fine steder, og vil gjerne nevne Fokstugu på Dovre som en spesiell opplevelse. Der holder de på de gamle pilegrims-tradisjonene med morgenmesse og kveldsmesse.
Det var også veldig godt å komme til Engelshus gård helt nord i Gudbrandsdalen. De er det hyggeligste og mest omsorgsfulle vertskap man kan tenke seg. Det er en utrolig vakkert restaurert gammel gård, vi fikk god mat servert i familiens stue og der var det vakreste soverom jeg noen gang har sovet i, sier Anne.

Mari og Anne har prioritert å sove og spise godt underveis. De har ikke med seg mer enn det de er komfortable med å bære, og har valgt ikke å ha med telt og sovepose.
– Vi tar med minst mulig, man får tak i det man trenger av mat underveis. Og skulle været bli veldig dårlig kan man alltids ta første buss eller tog hjem, det er ingenting man må rekke, sier de.

– Vi kommer nok frem til Trondheim og Nidarosdomen til slutt, ler de. – For oss er det selve vandringen og opplevelsene underveis som er det viktigste, men vi gleder oss selvfølgelig til å komme til byen vi studerte i!

De anbefaler gjerne pilegrimsleden som venninnetur, og sier at for dem har dette blitt en årlig tradisjon de ikke ville vært foruten.