Hva er Pilegrimsleden?
Den gamle tradisjonen med pilegrimsvandring har igjen blitt aktuell i ny tid, både blant religiøse, historieinteresserte og turfolk.
Pilegrimsleden er navnet på de norske pilegrimsrutene som leder mot Nidarosdomen i Trondheim. Rutene starter i ulike deler av landet, og følger i hovedsak gamle, historiske veifar.
Du kan velge å vandre langs en av de åtte landbaserte ledene, eller reise til lands og til vanns langs Kystpilegrimsleia. Det er også mulig å sykle eller ri på enkelte strekninger.
Hovedsesongen for pilegrimsvandring i Norge er fra 1. juni til 1. september. Noen av strekningene er fremkommelige og har åpne overnattingssteder også på våren og høsten.
Pilegrimsleden i Norge er en del av et europeisk nettverk av veier med røtter i middelalderens pilegrimstradisjon.
Hva betyr navnet?
Pilegrimsleden består av 9 ulike ruter eller veger. Hver av dem har også sitt eget navn, ofte med opphav i stedsnavn. For eksempel har Gudbrandsdalsleden fra Oslo til Trondheim navnet sitt fra Gudbrandsdalen som leden går igjennom. Valldalsleden har navnet sitt fra Valldal, hvor leden starter.
Andre pilegrimsleder har historiske navn, for eksempel Borgleden som har navnet sitt fra byen Sarpsborg sitt middelaldernavn Borg, og Tunsbergleden, etter byen Tønsbergs norrøne navn Túnsberg.
Historiske veifar og stier
Pilegrimsleden følger gamle veifar og stier gjennom skoger, bygder og byer, forbi fjell og fosser. Langs veien kan du oppleve lokal historie, kultur og tradisjoner, deriblant mange middelalderkirker. Du kan se hvor de ulike rutene går i vårt interaktive kart.
Overnattingstilbudet underveis er variert, fra det enkle til tradisjonsrike gjestgiveri. Mange av de som bor langs Pilegrimsleden forteller gjerne om lokalhistorien til byggene, kirkene og landskapet du passerer.
Hvorfor gjøre en pilegrimsvandring?
I middelalderen var de fleste pilegrimene religiøst motivert, selv om eventyrlyst og andre motiver sikkert også spilte inn. I dag er det mange ulike grunner til at folk legger ut på pilegrimsvandring. Naturopplevelser og gode turveier frister mange, og møter med både kulturhistorien og andre mennesker er også en sterk motivasjon.
Pilegrimsvandringen gir også en indre reise. Uansett tro og religiøs bakgrunn er det mange som opplever en mental forandring på turen. Det å vandre i fotsporene til mennesker som har gått gjennom sorg og glede, håp og fortvilelse, gjennom hundrevis av år, det preger den som våger å gå den samme veien. Å komme frem til Nidarosdomen etter å ha vandret i dagevis er en mektig og uforglemmelig opplevelse som pilegrimene bærer med seg videre gjennom livet.
Middelalderens pilegrimer vandret på datidens vanligste ferdselsveier. En del av disse stiene er i dag borte, men landskapet er i hovedsak det samme da som nå. Slik knyttes fortid og nåtid sammen langs Pilegrimsleden, vi orienterer etter de samme fjellene, vide jordbruksbygdene, trange daler og åpne sletter.
En Europeisk kulturrute
Siden arbeidet med merking av Pilegrimsleden begynte i 1994 er mer enn 500 mil med stier og veier gjennom Finland, Danmark, Sverige og Norge merket med pilegrimslogoen. Logoen er lett å kjenne igjen, den kombinerer severdighetssymbolet valknuten med en form av Olavskorset. Logoen er mønsterbeskyttet og forvaltes av Nasjonalt pilegrimssenter (NPS), som også forvalter og utvikler Pilegrimsleden.
Alle godkjente St. Olavsveger har Nidarosdomen i Trondheim som mål og er knyttet til historien om St. Olav. De sammenhengende olavsveiene gjennom Finland, Danmark, Sverige, Norge har status som Europeisk Kulturrute gjennom Europarådets kulturruteprogram.
