Hva er Pilegrimsleden?
Den gamle tradisjonen med pilegrimsvandring har igjen blitt aktuell i ny tid, både blant religiøse, historieinteresserte og turfolk.
Pilegrimsleden er navnet på de norske pilegrimsrutene som leder mot Nidarosdomen i Trondheim. Rutene starter i ulike deler av landet, og følger i hovedsak gamle, historiske veifar. Se kart over alle rutene her.
Du kan velge å gå langs en av de åtte landbaserte ledene, eller reise til lands og til vanns langs Kystpilegrimsleia. Det er også mulig å sykle og ri på enkelte strekninger.
Hovedsesongen for pilegrimsvandring i Norge er fra 1. juni til 1. september. Strekninger som går over fjellet har kortere sesong enn dette, mens enkelte andre leder er fremkommelige og har åpne overnattingssteder også på våren og høsten.
Hva betyr navnet?
Pilegrimsleden består av 9 ulike ruter:
- Gudbrandsdalsleden
- St. Olavsleden
- Borgleden
- Kystpilegrimsleia
- Tunsbergleden
- Østerdalsleden
- Valldalsleden
- Romboleden
- Nordleden
Navnene på de ulike ledene har oftest opphav i stedsnavn. For eksempel har Gudbrandsdalsleden fra Oslo til Trondheim navnet sitt fra Gudbrandsdalen som leden går igjennom. Valldalsleden har navnet sitt fra Valldal, hvor leden starter.
Andre pilegrimsleder har historiske navn, for eksempel Borgleden som har navnet sitt fra byen Sarpsborg sitt middelaldernavn Borg, og Tunsbergleden, etter byen Tønsbergs norrøne navn Túnsberg.
Historiske veifar og stier
Pilegrimsleden i Norge er en del av et europeisk nettverk av veier med røtter i middelalderens pilegrimstradisjon. Leden følger gamle veifar og stier gjennom skoger, bygder og byer, forbi fjell og fosser. Langs veien kan du oppleve lokal historie, kultur og tradisjoner, og mange middelalderkirker. Se hvor de ulike rutene går i vårt interaktive kart.
Overnattingstilbudet underveis er variert, fra enkle pilegrimsherberger til tradisjonsrike gjestgiveri. Mange av de som bor langs Pilegrimsleden forteller gjerne om lokalhistorien til byggene, kirkene og landskapet i området.
Hvorfor gjøre en pilegrimsvandring?
I middelalderen var de fleste pilegrimene religiøst motivert, selv om eventyrlyst og andre motiver sikkert også spilte inn. I dag er det mange ulike grunner til at folk legger ut på pilegrimsvandring. Naturopplevelser og gode turveier frister mange, og møter med både kulturhistorien og andre mennesker er også en sterk motivasjon.
En pilegrimsvandring gir også en indre reise. Uansett tro og religiøs bakgrunn er det mange som opplever en mental forandring på turen. Det å gå i fotsporene til mennesker som har vandret i sorg og glede, håp og fortvilelse, gjennom hundrevis av år, gjør inntrykk. Å komme frem til Nidarosdomen etter å ha vandret i dagevis eller ukesvis er en mektig og uforglemmelig opplevelse man bærer med seg videre gjennom livet.
Middelalderens pilegrimer vandret på datidens vanligste ferdselsveier. En del av disse stiene er i dag borte, men landskapet er i hovedsak det samme da som nå. Slik knyttes fortid og nåtid sammen langs Pilegrimsleden, vi orienterer etter de samme fjellene og jordbruksbygdene, gjennom trange daler og åpne sletter.
En Europeisk kulturrute
Siden arbeidet med merking av Pilegrimsleden begynte i 1994, er mer enn 500 mil med stier og veier gjennom Finland, Danmark, Sverige og Norge merket med pilegrimslogoen. Logoen er lett å kjenne igjen, den kombinerer severdighetssymbolet valknuten med en form av Olavskorset. Logoen er mønsterbeskyttet og forvaltes av Nasjonalt pilegrimssenter (NPS), som også forvalter og utvikler Pilegrimsleden.
Alle godkjente St. Olavsveger har Nidarosdomen i Trondheim som mål, og er knyttet til historien om St. Olav. De sammenhengende olavsveiene gjennom Finland, Danmark, Sverige og Norge har status som Europeisk Kulturrute gjennom Europarådets kulturruteprogram.
