Kulturminne

Raulåna

Ligger langs Gudbrandsdalsleden
En av de mest interessante og verdifulle bygninger vi har i Norge fra 1600-tallet.

Avstand

Ved leden

Åpen

Ved henvendelse til Oppdalsmuseet

Raulåna står like ved Oppdal kirke og er en av de mest interessante og verdifulle bygninger vi har i Norge fra 1600-tallet. Låna hørte tidligere til Oppdal prestegård, den eies i dag av Oppdalsmuseet.

Huset ble bygget i 1675 av presten Hans Bernhoft for å skaffe nødvendig husrom til reisende. Trafikken over Dovrefjell var en stor belastning for prestene som hadde plikt til å ta imot og sørge for mat og overnatting. Bernhoft fikk også satt opp to badstuer på prestegården, langveisfarende gjester måtte ha et sted hvor de kunne få seg et bad.

Bare 10 år etter at huset sto ferdig kom det første kongebesøket – kong Christian 5 kom ridende over fjellet og overnattet her. Senere kom Fredrik 4. i 1704 og Christian 6. i 1733 – begge kom over fjellet i vogn, veien var utbedret så nå var det mulig å kjøre over. Den neste kongen – kong Fredrik 5. var ventet hit i 1749, men han kom aldri. I stedet dro han til Røros. Derfor ble hilsenen sokneprest Laurits Kiestrups hadde skrevet til kongen aldri framført, men den henger fortsatt på veggen i kongesalen i Raulåna - og innledes slik:

Paa underskrevne Dag, os undte Gud den Glæde,

At see Kong Fredrich den Femte at betræde

Sin Nordenfieldske Bond, og tage Hvile Her,

Paa denne Konge-sal, iblant Opdalinger.

Den gleden fikk de aldri, men i 1860 kom den siste kongen som har besøkt Raulåna, det var Karl 15. Det var til denne kongens kroning Vinje dro over Dovrefjell og skrev ”Ferdaminne frå sumaren 1860”.

Presten betalte for byggingen av huset, men det var allmuen som skulle holde det vedlike. Men allmuen var ikke like interessert i å holde vedlike et hus som i hovedsak ble brukt av overklassen når de var ut og reiste. Oppdal kommune kjøpte huset i 1899 og solgte det videre i 1903 til ungdomslaget. Men huset tjente ikke deres behov så de solgte det tilbake til kommunen. Huset ble da brukt som kommunehus fram til krigen. Etter krigen var det nedgangstider for huset, det ble brukt til lager og forfalt. Så endret holdningene seg og på 1980-tallet kom Riksantikvaren inn med midler og kompetanse og huset ble restaurert. Rommene i huset ble tilbakeført til ulike tidsperioder fra 1600-tallet og framover. Vi skal stoppe ved et av rommene:

Dåpsrommet har malerier fra begynnelsen av 1600-tallet, de er eldre enn huset. Maleriene og materialene kommer fra den gamle stavkirka på Vang. Årringsanalyser viser at de er fra 1200-tallet. Det viser at den gamle stavkirka – St. Edmunds kirke - ble bygget en gang på 1200-tallet.

Utenfor Raulåna står milesteinen for Oppdal kommune.

Milestein for Oppdal kommune, 153 km til Trondheim. Foto Hans Jacob Dahl
Raulåna ble restaurert i 1747 og her forteller stiftsbefalingsmannen Christian Stockflet at han har gitt 40 riksdaler til arbeidet. Foto Hans-Jacob Dahl
Denne nettsiden benytter seg av informasjonskapsler, også kalt «cookies». Cookies er digitale fotspor som gjør Pilegrimsledens nettside best mulig for deg. Les mer om personvernet her.
Les mer om personvernet her.