Visnes gruveområde

Tenk at kopperet fra Visnesgruvene har formet selve symbolet på USA: Frihetsstatuen!
Visnes kobberverk var i sin tid det største og mest moderne i Nord-Europa. Gruven var i drift i to perioder mellom 1865–1972 og det ble utvunnet 4.2 mill. tonn rågodskobber, sink og svovel.

Visnes kobberverk satset på moderne teknologi og var tidlig ute med flere tekniske nyvinninger:
1875 Boremaskiner drevet med trykkluft ble tatt i bruk, for første gang i Norge.
1880 Telefonen kom til Visnes, bare fire år etter at den ble oppfunnet.
1885 Visnes fikk elektrisk lys, som muliggjorde døgndrift på anlegget.

I 1882 heter det at Visnes var «Norges største arbeidsplass», med nærmere 1000 arbeidere på det meste. På noen få år ble bygda omdannet til en hektisk gruveby, med nær 3000 mennesker, skole, sykehus, meieri og butikker.

Verket ble drevet av den franske ingeniøren Charles Defrance i en periode. Han var natur- og friluftsinteressert og fikk anlagt et større parkanlegg og ridestier. Ridestiene som ble laget for funksjonærene er i dag et populært turområde. Ta en spasertur og se restene av smeltehytta ytterst ved sjøen. Her trives også barna – finn ut mer om historien med rebusen Eventyrjakten og ta en piknik ved gruvelekeplassen.

I dag omfatter gruveområdet et stort friluftsområde med gamlegruva (som går 730 meter ned i dypet), smeltehytta, administrasjonsbygningen, to arbeiderboliger og fransahagen. Kobber fra Visnes ble benyttet i byggingen av den berømte Frihetsstatuen i New York. Derav står en liten Frihetsstatue som minnesmerke også her på Visnes.

Visnes er også et av mange steder langs kysten der tyskerne hadde poster og kanonstillinger under 2. verdenskrig. Sporene er her ennå.