Vesle-Hjerkinn

De utkjempet en kamp, de to kongsbrødrene Sigurd og Eystein - men uten våpen. De var venner og regjerte landet fredelig sammen fra 1103. Den ene hadde vært på en lang utenlandsreise, ja han var den første kongen som besøkte det hellige land etter at det første korstoget var avsluttet. Nå var han hjemme igjen og satt til bords sammen med sin bror. To konger med et rike som de regjerte sammen; hvem av dem var den gjeveste?

Det var det kampen handlet om og våpnene var ord og fortellinger. Det begynte forsiktig med barndommen. Jeg var bedre enn deg til å gå på skøyter, sa den ene. Ja, men jeg la deg i bakken som ingen ting da vi hadde brytekamp, sa den andre. Men jeg var bedre enn deg til å skyte med pil og bue, var svaret. Slik fortsatte de og etter hvert ble temaene mer alvorlige. Mannjevningen handlet nå om hvem av dem som var den beste kongen og her hadde den ene av dem, han vi kjenner som kong Sigurd Jorsalfare, et trumfkort i ermet. Turen til det hellige land. Han la ut om sin reise. Jeg har til og med svømt over elven Jordan, sier han – og der på den andre bredden knyttet jeg halstørkle mitt i en busk. Underforstått, du kan jo dra dit selv og se at jeg snakker sant. Da Sigurd var ferdig med fortellingen om sin store reise til det hellige land, og trodde at kampen var over, tok broren Eystein ordet og sa: Mens du Sigurd var i Serkland og slaktet blåmenn gjorde jeg gode og gagnlige ting for Norge og det norske folk. Så nevner han opp en rekke ting han har gjort – bygget kirker, fyrlys, trygge havner osv. – og i noen av kildene står det at kong Eystein lot bygge Sælehus for ferdafolket over Dovrefjell.

Vi har funnet restene eller tuftene etter disse gamle middelalderhusene. Vel en kilometer etter at Pilegrimsleden har passert Hageseter kommer en til Vesle-Hjerkinn. En åpen slette med spor etter gamle hustufter. To av dem er store og den ene av disse er delvis rekonstruert. Vi ser to ildsteder. Årestua hadde et ildsted inne ved veggen til å lage mat, og et midt i rommet for lys og varme. I denne tuften fant arkeologene på 1980-tallet det største myntfunn som er gjort i norske fjell, her fant de halvferdige kammer laget av bein fra rein. Her fant de bein fra over 20 ulike fiskeslag, de fleste saltvannsfisk. På dette stedet har det vært stor aktivitet i middelalderen, både av fangstfolk, av pilegrimer og andre reisende – helt fram til stedet ble lagt øde etter svartedauden i 1349.

Litt borte i kanten av den lille sletta står det noen store lilla blomster. De blomster i fjellet fra midten av juli. Tyrihjelm heter planten og er en av de giftigste plantene vi har i norsk flora. Den hører på en måte sammen med de halvferdige kammene som ble funnet her på Velse-Hjerkinn. Hvordan hører de sammen? Denne planten har flere navn, et av dem er Lushatt. Det navnet fikk den fordi den tidligere ble brukt som lusemiddel. Den samme oppgaven hadde kammen. Den ble brukt til å fjerne lus fra håret.

Vesle-Hjerkinn er et sted som forteller både om fangst og om ferdsel, om middelalderhus og om lusemiddel. Og kongen som kanskje bygget et av husene, han møter vi igjen litt lenger framme på pilegrimsleden, for den kongen har gitt navn til Eysteinkyrkja.