Vangfeltet

Gravfeltet på Vang i sentrum av Oppdal er magisk og unikt. Det er Norges og ett av Nord-Europas største gravfelt fra jernalderen. I et vakkert kulturlandskap ligger rundt 900 gravhauger samlet mellom Skjørdøla og den gamle bygdevegen nedover Prestbakkan. Det er denne veien Pilegrimsleden følger opp til Oppdal kirke.

Vangfeltet har spesielt mange graver er fra vikingtida (750-1000 e.Kr). Mellom vikinggravene ligger graver fra folkevandringstid flere århundrer før vikingtida.

Verdifulle gjenstander fant veien til fjellbygda Oppdal og ble lagt ned i gravene sammen med de døde på Vangfeltet, til bruk i livet etter døden. De er av høy kvalitet og reflekterer velstand og makt. Flotte praktgjenstander og prydsaker forteller om nær kontakt med land i Norden. Sverdene og keltiske smykker og beslag viser kontakt med England, Irland og land sørover i Europa. Kostbare prestisjevarer. Sverdklingene er av de aller beste som var å oppdrive i samtiden. Hvilke handelsvarer hadde folk i bygda til gjengjeld?

Rundt Vangfeltet ligger Oppdalsfjellene og Dovrefjell. Flere tusen år med jakt og fangst på villrein har satt tydelige spor i landskapet. Buestillinger og store fangstanlegg. Bortskutte piler smelter fram fra snø og is. Pilspisser i gravene på Vangfeltet viser at jakt og fangst var viktigste næring for folk i bygda. Reinen gav produkter som var nyttig for eget bruk og som byttemiddel og handelsvare. Horn og skinn var ettertraktet. Fangstanleggene og de mange funnene tyder på overskudd og utførsel av fangstprodukter som horn, skinn- og pelsverk. Fjellet var grunnlaget for overskudd og rikdom. Velstanden skinner gjennom i gravfunnene.

Gravfeltet ligger ved det gamle veikrysset mellom nord og sør, øst og vest. Veiene møttes på Vang. Pilegrimsleden følger veien videre mot nord, først til Oppdal kirke og derfra til Trondheim.