Løkken Verk

Navnet Løkken er hentet fra en gård som lå på stedet da kobberet ble funnet i 1652. På folkemunne kalles stedet gjerne Løkken, men det offisielle navnet er Løkken Verk.

Orkla industrimuseum ivaretar i daghistorien til verket og ligger på leden i sentrum av Løkken Verk.

Malmforekomsten på Løkken Verk var opprinnelig på omtrent 30 millioner tonn, og var den største forekomst av kobberholdig svovelkis som er funnet i Norge. Det var gruvedrift i området i 333 år, fra 1654 til 1987. Fram til 1844 ble det tatt ut kobber, med røsting og smelting av kobbermalm (se Svorkmo smeltehytte). I 1851 ble driften lagt om til å ta ut svovelkis som ble eksportert som råstoff til svovelsyreproduksjon.

Produksjonen av kis ble stoppet i 1853 og ikke gjenopptatt før i 1891. I perioden 1931–1962 ble det produsert elementært svovel og kobbermatte etter «Orkla-prosessen» av kobberholdig kis. Denne virksomheten foregikk i smelteverket på Thamshavn, og kisen ble transportert med Thamshavnbanen.

Thamshavnbanen ble åpnet i 1908 og er den eldste elektrifiserte jernbanestrekningen i Norge. Banen går på strekningen Løkken verk til Thamshavn like utenfor Orkanger. Banen ble bygget for å frakte svovelkis fra Løkken verk til utskipingshavnen Thamshavn. Men den drev også med gods og persontrafikk i samtrafikk med dampskipet Orkla som trafikkerte Trondheimsfjorden til Trondheim.

Banen er siden 1983 drevet som museumsjernbane, først på strekningen Løkken verk – Svorkmo, men fra 2002 utvidet til å gå ned til Bårdshaug i Orkanger. Togmateriellet er det samme som ble brukt i banens driftstid. Banen ble fredet i 2013.

Gruvedriften ble fra 1904 drevet under navnet Orkla Grube-Aktiebolag, som senere ble det store industrikonsernet Orkla. Fremdeles pleier Orkla å sende nyansatte på studietur til Løkken for å lære om det som er grunnlaget for bedriftens historie.