Buvik kirke

Den første kirka i Buvika ble bygget på Presthus omkring 1250. Det var sannsynligvis en privat gårdskirke, for menigheten hørte lenge til i Mikaelskirken på Stein, nå Byneset kirke. Den andre kirka ble bygget i 1658 på Fallet. Her sto den trygt fram til leirraset 30. juni 1728. Kirken ble ikke tatt av raset, men sto igjen på raskanten. Den tredje kirka ble satt opp i 1728. Den er egentlig ikke ny, det er kirka på raskanten, den gamle fra 1658, som ble flyttet til Kjerkhaugen. Den fjerde kirka, dagens kirke i Buvika ble bygget i 1819, den er bygget i tømmer og har form som en åttekant og er en sentralkirke.

Vi finner ikke mange åttekantede kirker i Norge. De representerer en periode i historien fra 1750 til 1850. Før det var den vanlige kirkeformen langkirken. Slik var det også fra 1850 og i hundre år framover, men etter 1950 har sentralkirken kommet tilbake.

På 1700-tallet dominerte to åndsretninger; pietismen og rasjonalismen. Begge la vekt på forkynnelse i ord, henholdsvis til religiøs vekkelse og til folkeopplysning. I kirken var man opptatt av at alle skulle høre presten godt. En måte å gjøre det på var å bygge kirken åttekantet. I tillegg gjorde man også et grep inne i mange av de åttekantede kirkene. Alteret, prekestolen og orgelet ble plassert over hverandre. For ordet var viktigere enn sakramentene. I kirkeritualet fra 1685 er ikke lenger nattverden obligatorisk del av gudstjenesten. Kirkerommet ble mer et auditorium hvor det viktigste var å høre ordet forkynt.