Vandrere i gode hender

– Hjemme sier vi at nederlendere skapt Holland, men det var Gud som skapte Norge, sier Ria Warmerdam. Hun og venninnen Jos Oegema fant hvile i Vukku hos Liv Østnes Lerfall.

Det å være pilegrim er ikke det samme som å være vanlig turist, slår Ria Warmerdam fra Amsterdam fast. 

– Folk er helt utrolig vennlige! Hun vet hva hun snakker om. I 2013 gikk hun Gudbrandsdalsleden fra Oslo til Trondheim og skrev den nederlandske guiden til leden, Het Olavspad. I år er det St. Olavsleden som står for tur. Hun er bibliotekar, men gleden ved å gå er en av de tingene som skinner sterkest i livet hennes, forteller hun. 
– Når du kommer gående med ryggsekk langs leden, er det ikke uvanlig at folk kommer ut og stanser deg for å spørre om du har det du trenger, om du har lyst på en kopp kaffe eller trenger å tørke klærne, smiler den glade vandreren. I år har hun med seg venninnen Jos Oegema. Også hun er bibliotekar, men har ikke gått pilegrim før. Og mens Ria startet i Sundsvall og har vandret i hele 21 dager, hoppet Joss på for en drøy uke siden. 
– Det har vært en fantastisk opplevelse. Så mye vakkert å se, så mye plass og så mye historie, stråler hun og forteller at hun må reise hjem om få dager, mens Ria går videre for å nå målet; Nidarosdomen. 
– Men dette blir helt avgjort ikke siste gangen jeg går!

Ryggproblemer

Ria og Jos har nådd Vukku og Østnes camping og der blir de møtt av innehaver Liv Østnes Lerfald. Campingen ligger idyllisk til ved bredden av Verdalselva og de koselige hyttene er et yndet sted å hvile, både for pilegrimer og for laksefiskere. Det er en nydelig dag, men Ria har fått vondt i ryggen. 
– Jeg er litt usikker på hvorfor, men det gjør det mer utfordrende å gå. Liv ser bekymret ut og tar en telefon. Saken ordnes raskt.
– Nå kommer det en fysioterapeut hit i morgen tidlig, sier hun etter et par minutter til en himmelfallen Ria. 
– Det burde gjøre det litt lettere å gå videre. Hun er opptatt av at pilegrimene skal ha det godt når de kommer til Vukku. 
– De er jo ute i all slags vær og trenger noe godt å komme til om ettermiddagen. Jeg ser det som mitt ansvar å gjøre oppholdet her så behagelig som mulig, sier Liv som vokste opp på gården Østnes der campinghyttene ligger.

De er jo ute i all slags vær og trenger noe godt å komme til om ettermiddagen. Jeg ser det som mitt ansvar å gjøre oppholdet her så behagelig som mulig.
- Liv Østnes Lerfald

Historie

Både Ria og Jos er opptatt av historien langs leden. 
– Det er annerledes å være pilegrim enn å bare gå noen dager i Jotunheimen, sier Ria. 
– For oss personlig er det ikke det religiøse som teller, men den spirituelle faktoren er til stede. 
– Det er noe med at du går langs en vei der du vet at veldig mange mennesker gjennom tidene har gått før deg. De har gått med håp, drømmer, sorg og ønsker, supplerer Jos. 
– Og langs hele ruta ser du historiske minnesmerker, helt fra urgamle dager og til tiden rundt 2. verdenskrig. Det er fascinerende. 
– Det at du går så lenge, i så mange dager, gjør også at du til en viss grad mister kontakten med omverden. Du følger ikke med på nyhetene og det kan være ganske deilig nå når det er så mye fælt som skjer, mener Ria.

Framme for dagen: Ria Warmerdan og Jos Oegema mener at noe av det fine ved å gå pilegrim er å komme fram til de utradisjonelle og hyggelige innlosjeringsstedene.

Ny bok

En omorganisering av biblioteket der hun jobbet, ga Ria muligheten til å slutte i jobben med full lønn og dermed få fikk hun også muligheten til å begynne livet litt på nytt. 
– Jeg hadde allerede planlagt denne turen, så det er ikke derfor jeg går, sier hun. 
– Men jeg skal bruke tid på å skrive en guidebok også om St. Olavsleden og det er noe jeg er glad for å nå ha bedre tid til å gjøre. Hun mener det er fint å kunne gå pilegrim og å reflektere over det livet nå kan gi. 
– Kanskje skal jeg også prøve meg på å skrive for magasiner og nettsteder. Jeg får se hva det blir til. Uansett skal jeg vurdere hvilke valg jeg skal ta framover og se hva jeg får til i løpet av dette året, sier hun fornøyd. 

Mye asfalt

Naturen er en viktig del av opplevelsen for pilegrimer og både Ria og Jos er imponerte over det de ser. 
– Det er helt fascinerende. Når du kommer over grensa fra Sverige til Norge forandrer alt seg på et øyeblikk! Oppe på fjellplatået før grensa kan det se ut som om det viddene strekker seg inn i evigheten. Men så, når du kommer til grensa, går det rett ned! Ria tenker seg om. 
– Men jeg må være ærlig og si at jeg syntes det har vært litt for lange asfaltstrekninger på den norske siden av grensen så langt. Det er både hardt å gå på og det gir ikke heller den helt gode pilegrimsfølelsen, mener hun. 

Gjestfri: Liv Østnes Lerfald tar godt imot vandrere langs leden. – Det er bestandig både hyggelige og spennende mennesker som finner veien hit, mener hun.
Fakta
Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim, er et nettverk av autentiske, historiske veier gjennom vakker natur, kulturlandskap og historiske steder. De kommer fra alle himmelretninger til Olav den Helliges gravkirke, Nidarosdomen. St. Olavsleden er en del av dette nettverket og går fra Selånger i Sverige via Stiklestad og til Trondheim.

Verter med hjerter

Både Ria og Jos er enige om at noe av det de liker best ved å gå pilegrim, er å møte en annen type innlosjering enn vanlige hoteller. 
– Du vet aldri helt hva du kommer til, men du vet at du ikke har muligheten til å å gå videre. Du må vente til neste dag uansett. Derfor er det så fint å oppleve all vennligheten. Det er tydelig at vertene langs St. Olavsleden gjør dette med hjertet. Liv bekrefter at det er en glede for henne å ta imot vandrerne. 
– Det er så mange interessante mennesker som kommer! De er så fornøyde og positive og det gir meg utrolig mye, sier hun og spør damene om de har alt de trenger for kvelden. Det bekrefter de at de har. Det går mot kveld og de skal lage seg noe å spise før de går videre. 
– Til å begynne med følte jeg bestandig at jeg måtte finne på aktiviteter for dem og var redd for at de skulle kjede seg, men det sluttet jeg fort med, ler hun. 
– De vil bare nyte det å komme fram og å falle til ro for kvelden, smiler hun i kveldssola mens Ria og Jos gjør nettopp det. I morgen venter nye opplevelser av både indre og ytre karakter.

Imponerende: Både Jos og Ria har blitt glad i Norsk og Svensk natur.
Se turforslag