Eysteinkyrkja – kirken høyt opp i Dovrefjell

Kirkene på Pilegrimsleden er svært forskjellige. Noen er store og imponerende, andre er små og gjemt dypt inne i skogen. Hver kirke har sin egen historie. Det er historien til Eysteinkyrkja.

På Dovrefjell, nesten tusen meter over havet, ligger majestetiske Eysteinskyrkja. Selv om kirken er relativt ny, har stedet vært et yndet vandringsmål helt siden middelalderen.

Hvorfor en kirke her, 965 meter over havet, på Norges tak, på Dovrefjell? Eysteinkyrkja er ikke gammel, den sto ferdig i 1969, tegnet av Magnus Paulsson som hentet inspirasjon fra fjellet Snøhetta til utformingen av kirkebygget. En kirke som brukes til gudstjenester og kirkelige handlinger. Samtidig har den hele tiden vært en pilegrimskirke. De første pilegrimene i moderne tid som gikk fra Dovrefjell til Trondheim startet her samme året som kirken ble bygget. Pilegrimsdager på Dovrefjell startet i 1994 og arrangeres her hvert år midt i juli.

Men Eysteinkyrkja er ikke den første kirken her på Hjerkinn. Vi vet ikke når den første kirken kom og vi vet ikke når den ble borte, men vi vet at den har vært her. Aslak Bolts jordebok fra 1432 bekrefter dette. Det sto en kirke her på Hjerkinn i middelalderen, en kirke som sto her for å betjene pilegrimer og andre reisende over fjellet.

Pilegrimer i Dovrefjell Foto: Hans-Jacob Dahl

To pilegrimer i Eysteinkyrkja

De går ikke fort, de to pilegrimene som går opp den siste bakken til Eysteinkyrkja. To mennesker som har vandret langt, to sekker og to staver – fire føtter på vei mot målet langt der framme i Trondheim. Men nå er de på Dovrefjell, de har gått opp bakken og går inn, setter fra seg sekker og staver i våpenhuset og ser inn i kirkerommet.

De to pilegrimene går inn i kirkerommet, setter seg ned og lar stillheten senke seg. Det er interessant å høre litt om historien bak Eysteinkyrkja. Det får dem til å tenke. Hvorfor går vi pilegrimsleden til Trondheim og Nidarosdomen? Det er ikke så lett å sette ord på det, men det noe mer enn det å lære om fortidens pilegrimer. Det handler også om eget liv, det som ligger bak og det som ligger foran. At en vandring i mange dager gir rom for en indre refleksjon, samtidig som de får mange og ulike ytre impulser på veien mot målet. Etter en stund reiser de seg, går fram i koret og tenner hvert sitt lille lys. Så gå de ut, finner sekk og stav og går videre – først over Hjerkinnhø og så nedover til Kongsvold fjeldstue hvor det blir mat og søvn, før de går videre over fjellet mot katedralen hvor Olavsskrinet en gang sto.

Se kart
Se turforslag